(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om å avvise en anke i straffesak.
(2)Drammen tingrett avsa 9. februar 2016 dom med følgende domsslutning: "1. A, født 10.02.1984, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 229 annet straffalternativ til fengsel i 8 - åtte - måneder. 2. A, født 10.02.1984, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B - erstatning for økonomisk tap med 4 753 – firetusensjuhundreogfemtitre – kroner - oppreisningserstatning med 80 000 – åttitusen – kroner. 3. A dømmes til å betale 5 000 – femtusen – kroner i saksomkostninger til det offentlige."
(3)Ved forkynnelse krysset A av i forkynningsskjemaet på at han tok betenkningstid. Deretter sendte forsvarer støtteskriv til lagmannsretten der det fremgikk at A hadde anket ved forkynnelsen. Støtteskrivet innkom før ankefristen løp ut.
(4)Påtalemyndigheten anførte at det ikke forelå noen anke fra domfelte fordi domfelte hadde krysset av på at han tok betenkningstid. Påtalemyndigheten la ned påstand om avvisning.
(5)Borgarting lagmannsrett avviste anken i kjennelse 8. juni 2016. Begrunnelsen var at det ikke forelå underskrevet anke fra domfelte. Lagmannsretten fant ikke grunn til å gi oppreisning etter straffeprosessloven § 318 første ledd bokstav a.
(6)A har anket lagmannsrettens kjennelse. Det anføres at lagmannsrettens kjennelse er feil fordi A mente å anke ved forkynnelsen. Uansett må anke anses å være fremsatt muntlig, og de uklare omstendighetene rundt anken bør føre til at domfelte gis oppreisning.
(7)Påtalemyndigheten er kjent med anken og har anført at anken må avvises fordi det er anket utenfor Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse, jf. straffeprosessloven § 388.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder en kjennelse avsagt av lagmannsretten som første instans. Utvalget har dermed full kompetanse.