(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om å heve en ankesak der anken til lagmannsretten ble trukket før behandling i lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 341.
(2)Oslo tingrett avsa 18. januar 2016 dom med følgende domsslutning: "1. A, født 00.00.1980, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 162 første ledd jf. tredje ledd første punktum, straffeloven (1902) § 317 fjerde ledd jf. første ledd, straffeloven (1902) § 162 annet ledd jf. første ledd (to tilfeller), sammenholdt med straffeloven (1902) §§ 61, 62 første ledd og 64 første ledd, til fengsel i 8 - åtte - år. Til fradrag i straffen kommer 76 - syttiseks - dager for utholdt varetekt. 2. A, født 00.00.1980, dømmes til å tåle inndragning av 280 000 - tohundreogåttitusen - kroner til fordel for statskassen, jf. straffeloven (1902) § 34. 3. A, født 00.00.1980, dømmes til å tåle inndragning av 3 - tre - stykk digitale vekter og 2 stykk ruller med plastposer til fordel for statskassen, jf. straffeloven (1902) § 35. 4. Saksomkostninger ilegges ikke."
(3)Ved fastsettelse av straffen tok tingretten hensyn til at A også hadde blitt dømt til fengsel i to år og seks måneder for overtredelse av straffeloven 1902 § 162 og § 317 ved Oslo tingretts dom 17. september 2015, jf. straffeloven 1902 § 64.
(4)A anket over straffutmålingen.
(5)Anken ble tillatt fremmet ved Borgarting lagmannsretts beslutning 9. februar 2016. Før ankeforhandling i saken, trakk A anken, jf. straffeprosessloven § 341.
(6)Borgarting lagmannsrett hevet ankesaken ved kjennelse 28. april 2016.
(7)A har anket hevingskjennelsen til Høyesterett. I støtteskriv 23. mai 2016 fra advokat Drevland forklarer advokaten at han har misforstått tingrettens dom i saken. Han oppfattet at åtte år var fellesstraff med dom fra Oslo tingrett 17. september 2015. På denne bakgrunn rådet han sin klient til å trekke anken fordi han mente åtte år var et bra resultat for domfelte. A fulgte sin forsvarers råd, og trakk anken. Han ble etter dette informert i fengselet om at han nå til sammen skal sone en straff på ti år og seks måneder. I anken til Høyesterett er det lagt ned påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
(8)Påtalemyndigheten har i påtegning 16. juni 2016 anført at tingrettens dom nå er rettskraftig, og at rettsmidler ikke kan anvendes mot hevingskjennelsen.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens heving av en ankesak og at utvalget har full kompetanse.
(10)Lagmannsrettens begrunnelse for å heve ankesaken var at A hadde tatt anken tilbake, jf. straffeprosessloven § 341.
(11)Utvalget bemerker at lagmannsretten skal heve saken når den ankende part trekker anken i samsvar med straffeprosessloven § 341. En domfelt som trekker anken etter råd fra sin forsvarer kan imidlertid ikke være bundet av dette når forsvarerens råd om dette bygget på en vitterlig misforståelse. Det er her naturlig å følge prinsippet i straffeprosessen om at en forsvarers forsømmelse ikke går ut over domfelte, jf. blant annet Rt. 1971 side 423, Rt. 1995 side 1140 og Rt. 2008 side 955.
(12)Lagmannsrettens kjennelse blir derfor å oppheve.
(13)Kjennelsen er enstemmig.