(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeloven* straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Oslo tingrett avsa 12. januar 2016 dom med denne slutningen: " I A, født 00.00.1968, dømmes for 1 – én – overtredelse av straffeloven 1902 § 270 første ledd nr. 1 jf. andre ledd, jf. § 271 1 – én – overtredelse av straffeloven 1902 § 166 første ledd sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til ubetinget fengsel i 11 – elleve – måneder. II A, født 00.00.1968, dømmes til å betale 634 510 – sekshundreogtrettifiretusenfemhundreogti – kroner til NAV innen 2 – to – uker fra dommen blir forkynt. III A, født 00.00.1968, dømmes for til å betale 3 000 – tretusen – kroner i saksomkostninger."
(3)Hovedforhandlingen ble fremmet i As fravær i medhold av straffeprosessloven § 281.
(4)A anket tingrettens dom ved håndskrevet anke 2. februar 2016. Det var angitt at anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og feil i saksbehandlingen. I oversendelsen fra forsvarer Waqar Malik, ble det opplyst at støtteskriv ville bli inngitt når dommen var blitt lovlig forkynt for A. Støtteskriv ble aldri inngitt.
(5)Borgarting lagmannsrett traff beslutning 27. april 2016 med denne slutningen: "Anken nektes fremmet."
(6)A har anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. I korte trekk anfører hun at hverken tiltalebeslutningen eller innkallingen til tingrettens hovedforhandling var lovlig forkynt for henne. Det er ikke tilstrekkelig at ektemannen mottok innkallelsen til hovedforhandlingen på hennes vegne, jf. EMK artikkel 6 nr. 1 og 3, jf. også Grunnloven § 96. A hadde dessuten gyldig fravær. Det var videre ikke adgang til å lese opp hennes politiforklaring under hovedforhandlingen fordi hun ikke var gjort kjent med sine rettigheter til å ha advokat tilstede under avhøret, jf. EMK artikkel 6 nr. 3.
(7)A anfører også at heller ikke tingrettens dom ble lovlig forkynt for henne. Det er ikke tilstrekkelig å forutsette at forsvarer har forkynt den for henne. Lagmannsretten skulle derfor besørget forkynning av tingrettens dom for A, særlig når anken hennes til lagmannsretten var formuriktig og forsvarer på grunn av sykdom/fravær ikke innga støtteskriv. Eventuelle feil forsvarer gjør skal ikke gå ut over henne. Dessuten er lagmannsrettens mangelfulle drøftelse av skyldanken en saksbehandlingsfeil.
(8)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt merknader.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at dets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(10)As anke til lagmannsretten oppfylte ikke kravene til ankeerklæring fordi den, når det gjaldt anken over saksbehandlingen, ikke opplyste hvilke feil som ble påberopt, jf. straffeprosessloven § 314 første ledd nr. 3. Anken ble senere ikke rettet, og lagmannsretten mottok heller ikke støtteskriv fra forsvareren. I sin beslutning har lagmannsretten, for så vidt gjaldt saksbehandlingsanken, tatt utgangspunkt i at de protester som fremgår av tingrettens rettsbok, er påberopt som saksbehandlingsfeil for lagmannsretten.
(11)Av Rt. 2015 side 622 følger at lagmannsretten skulle tilskrevet domfelte og gitt henne anledning til å rette anken, når anken gjelder dom i straffesak og den ikke oppfyller kravene i straffeprosessloven § 314 første ledd. Domfelte skal i den forbindelse ikke identifiseres med eventuelle feil som måtte være begått av forsvareren, jf. også Rt. 2015 side 334 og Rt. 2015 side 867.
(12)Når lagmannsretten har avgjort anken uten å sørge for at A fikk anledning til å rette anken, utgjør dette en saksbehandlingsfeil. Lagmannsrettens beslutning må da oppheves.
(13)Kjennelsen er enstemmig.