Ankenektelse blant annet på grunn av "sammenstøt av forbrytelser"

NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Stabel og Ringnes i HR-2016-01420-U, (sak nr. 2016/1008), straffesak, anke over beslutning: A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet avsagt slik K J E N N E L S E : A, født 00.00.1973, har erklært anke over Borgarting lagmannsretts beslutning 31. mars 2016 i sak nr. 16-040726AST-BORG/04, hvor anke over Heggen og Frøland tingretts dom 18. desember 2015 i sak nr. 15-107876MED-HEGG ble nektet fremmet. Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd. Utvalget bemerker videre at lagmannsretten korrekt har vurdert spørsmålet om ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 andre ledd, og ikke tredje ledd. Straffeprosessloven § 321 tredje ledd hadde frem til 1. oktober 2015 et andre punktum som fastsatte at forhøyelse av straffen blant annet på grunn av "sammenstøt av forbrytelser", ikke kommer i betraktning ved vurderingen av om anken gjelder forbrytelse som "etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år", jf. tredje ledd første punktum. Ved ikrafttredelsen av straffeloven 2005 1. oktober 2015, ble denne bestemmelsen fjernet som overflødig, som følge av bestemmelsene i straffeloven 2005 § 79 bokstavene a og b. Ved sammenstøt at forbrytelser bestemmer § 79 bokstav a at forhøyelse av lengstestraffen bare får "betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning". Utvalget kan ikke se at endringen i straffeprosessloven § 321 tredje ledd skal medføre at siktede har ankerett i saker hvor handlingstidspunktet ligger før 1. oktober 2015, men hvor anken inngis etter dette, jf. Prop. 64 L (2014–2015) punkt 12.5, jf. punkt 6.8. Som utgangspunkt behandles og avgjøres straffesaker etter de prosessregler som gjelder på avgjørelsestidspunket, når ikke annet følger av en tolkning av blant annet ikrafttredelses- og - 2 - overgangsbestemmelsene, jf. HR-2016-898-U avsnitt 10. Det avgjørende i denne saken må imidlertid etter utvalgets syn være at bestemmelsen i § 321 tredje ledd har det samme realitetsinnhold både før og etter ikrafttredelsen av ny straffelov. Endringen som ble gjort i § 321 tredje ledd som følge av den nye straffeloven § 79 bokstavene a og b, var en lovteknisk tilpasning, og overgangsbestemmelsene tar ikke høyde for den spesielle situasjonen som oppstår i overgangsperioden, når forholdet skal bedømmes etter den tidligere straffeloven. Anken kan etter dette klart ikke føre frem, og blir derfor å forkaste i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd. Utvalget har på denne bakgrunn ikke funnet grunn til å ta stilling til om anken er fremsatt rettidig. S L U T N I N G : Anken forkastes. Ingse Stabel Karl Arne Utgård Arne Ringnes (sign.) (sign.) (sign.) Riktig utskrift: