(1)Saken gjelder avslag på søknad om å opptre som prosessfullmektig for lagmannsretten.
(2)A, C og B har anlagt sak mot SEC Norge AS med krav om lønn i oppsigelsestiden regnet etter arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd og erstatning for formuriktige oppsigelser. Ved dom 15. juni 2015 frifant Sunnhordland tingrett SEC Norge AS for kravet.
(3)A, C og B anket til Gulating lagmannsrett. Ved beslutning 2. november 2015 nektet lagmannsretten anken fremmet, jf. tvisteloven § 29-13 andre ledd. Beslutningen ble opphevet av Høyesterett ved kjennelse 3. februar 2016, jf. HR-2016-250-U.
(4)Under den fornyede behandlingen for lagmannsretten har rettshjelper Ingrid Kleba-Næss, som også representerte de ankende parter i HR-2016-250-U, søkt om å opptre som prosessfullmektig for A, C og B. Gulating lagmannsrett traff beslutning 22. april 2016, hvor Kleba-Næss ikke ble gitt tillatelse til å opptre som prosessfullmektig. Etter anmodning om revurdering opprettholdt lagmannsretten beslutningen 2. mai 2016.
(5)A, C og B har anket beslutningen til Høyesterett. Det er i korte trekk anført at også rettshjelpere som oppfyller vilkårene i domstolloven § 218 andre ledd nr. 1 kan opptre for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 3-3 fjerde ledd. Det er ikke riktig lovforståelse når lagmannsretten avslår søknaden alene fordi Kleba-Næss er rettshjelper.
(6)Det er lagt ned slik påstand: "1. Gulating lagmannsretts beslutning av 2.5.2016 oppheves 2. Rettshjelper Ingrid Kleba-Næss gis tillatelse til å opptre som prosessfullmektig i SAK 16-022235ASD-GULA/AVD1 for Gulating lagmannsrett"
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(8)Anken er inngitt av en prosessfullmektig som ikke er advokat. Prosessfullmektigen, rettshjelper Ingrid Kleba-Næss, oppfyller vilkåret i domstolloven § 218 andre ledd nr. 1 til å drive rettshjelpvirksomhet. I likhet med saken avgjort i HR-2016-250-U gis hun også i denne saken tillatelse til å opptre som prosessfullmektig for Høyesteretts ankeutvalg, jf. tvisteloven § 3-3 fjerde ledd.
(9)Etter tvisteloven § 29-3 tredje ledd kan en beslutning bare ankes "på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig". Lagmannsretten har begrunnet sitt standpunkt med at rettshjelper Kleba-Næss ikke er "kvalifisert til å opptre som prosessfullmektig". Dette lovtolkingsspørsmålet kan Høyesteretts ankeutvalg prøve, jf. blant annet Rt. 2012 side 1433 avsnitt 7.
(10)Tvisteloven § 3-3 fjerde ledd fastsetter at "[r]etten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosesfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218". Domstolloven § 218 andre ledd nr. 1 fastsetter at den som har "juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp".
(11)Rettshjelper Ingrid Kleba-Næss har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen 2011, og hun er oppført i Tilsynsrådets register for praktiserende advokater og rettshjelpere. Når lagmannsretten da har lagt til grunn at hun ikke er kvalifisert som prosessfullmektig, bygger avgjørelsen på en uriktig generell lovforståelse slik at beslutningen må oppheves. Høyesteretts ankeutvalg kan derimot ikke ta til følge punkt 2 i påstanden, idet det er lagmannsretten som skal avgjøre om det kan gis tillatelse etter tvisteloven § 3-3 fjerde ledd.
(12)Kjennelsen er enstemmig.