(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om domfellelse for overtredelse av straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav a.
(2)A ble 1. september 2015 tiltalt for overtredelse av straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav a.
(3)Dalane tingrett avsa 5. november 2015 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1990, frifinnes. A, født 00. 00.1990, frifinnes for krav om oppreisningserstatning og erstatning."
(4)Dommen er avsagt under dissens.
(5)Påtalemyndigheten anket frifinnelsen til Gulating lagmannsrett, som 18. mars 2016 avsa dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a til en straff av til fengsel i 3 - tre - år og 10 - ti - måneder. Til fradrag i fengselsstraffen tilkommer 340 - trehundreogførti - dager for utholdt varetekt. 2. A, født 00.00.1990, dømmes til å betale erstatning stor 600 - sekshundre - kroner og oppreisning stor 125 000 - etthundreogtjuefemtusen - kroner til B. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dommen."
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling og straffutmåling. Anken over saksbehandlingen er begrunnet i at domsgrunnene er mangelfulle. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Det anføres at den utmålte straff er for streng.
(7)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle, og anfører at lagmannsrettens dom er godt begrunnet og at straffutmålingen er innenfor det nivå som kan utledes av rettspraksis for lignende overtredelser.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Han har derfor ankerett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum, jf. Rt. 2008 side 1764. Ankeretten innebærer at samtykke til ankebehandling ikke kan nektes med mindre Høyesteretts ankeutvalg, basert på en realitetsprøving av anken innenfor rammen av Høyesteretts kompetanse i saken, finner det klart at anken ikke vil føre frem.
(9)Anken over saksbehandlingen gjelder lagmannsrettens domsgrunner, som påstås å være mangelfulle. Dette kan klart ikke føre frem. Lagmannsrettens domsgrunner er utførlige, dels i form av at lagmannsretten slutter seg til – og refererer – tingrettens mindretalls begrunnelse, og dels ved lagmannsrettens egne premisser. Det er, når lagmannsrettens domsgrunner leses i sammenheng, ingen uklarheter hverken med hensyn til hva A dømmes for eller hvorfor.
(10)A har også anket over straffutmålingen. Også for denne ankegrunnens vedkommende finner ankeutvalget det klart at anken ikke vil føre frem. Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i et riktig straffenivå. I lys av de skjerpende omstendigheter som er påpekt i lagmannsrettens dom, er det ikke noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf. straffeprosessloven § 344.
(11)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken ikke vil føre frem. Den kan derfor nektes etter straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at ingen del av anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, gis det ikke samtykke til ankebehandling, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.