(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling ved domfellelse for blant annet to legemsfornærmelser, jf. straffeloven 1902 § 228 første ledd.
(2)Ved tiltalebeslutning 21. juli 2014 ble A og B satt under tiltale ved Oslo tingrett. For A gjaldt tiltalen straffeloven 1902 § 229 første straffalternativ (post I), straffeloven 1902 § 350 andre ledd (post II) og straffeloven 1902 § 228 første ledd (post III). Grunnlaget for post I var at han natt til lørdag 21. desember 2013 inne på McDonald's i ----gate 00 i Oslo slo C "gjentatte ganger i ansiktet med knyttet hånd slik at C ble påført hevelse og en sårskade ved høyre øyelokk, som måtte limes og dekkes med strips". Grunnlaget for post II var at han på samme tid og sted som nevnt over for post I var "høylytt, aggressiv og til sjenanse for andre tilstedeværende". Grunnlaget for post III var at han natt til lørdag 21. desember 2013 i ----gate 00 i Oslo, sparket D på baksiden av skulderbladet.
(3)Oslo tingrett avsa 20. oktober 2014 dom med slik domsslutning, som, for så vidt gjaldt straffekravet mot A, lyder slik: "3. A, født 00.00.1982, dømmes for overtredelse av strl § 228 første ledd og strl § 350 annet ledd, jfr strl § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 60 – seksti – dager. I medhold av strl § 52 følgende utstår fullbyrdelsen av straffen i en prøvetid på 2 – to – år. Ved eventuell soning fragår i alt 2 – to – dager for utholdt frihetsberøvelse. Han pålegges i tillegg å betale en bot stor kr 5 000, - - femtusenkroner0/00 -, subsidiært fengsel i 10 – ti – dager. 4. Han frifinnes for forholdet i post III i tiltalen."
(4)Påtalemyndigheten anket lovanvendelsen under tiltalens post I, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post III, samt straffutmålingen.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa 22. desember 2015 dom, hvor den relevante delen av domsslutningen lyder slik: "2. A, født 00.00.1982, dømmes for to overtredelser av straffeloven (1902) § 228 første ledd og § 350 annet ledd, jf. § 62 første ledd og 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 – nitti – dager. Til fradrag kommer 2 – to – dager for utholdt frihetsberøvelse."
(6)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen, og straffutmålingen. Til støtte for anken gjøres det i hovedsak gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil å fremme saken i de tiltaltes fravær. De tiltaltes forklaringer var nødvendig for sakens opplysning. A ble blant annet domfelt for en post han ble frifunnet for i retten, og straffen ble skjerpet betydelig. A hadde uansett gyldig forfall. Når det gjelder straffutmålingen, har lagmannsretten i for liten grad vektlagt tilståelsen og tidsforløpet.
(7)A har lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens dom oppheves 2. Anken tillates fremmet"
(8)Påtalemyndigheten har påstått anken nektet fremmet. Det gjøres i hovedsak gjeldende at lagmannsretten foretok en korrekt vurdering av om ankesaken skulle fremmes i de tiltaltes fravær. Domfelte ga samtykke til at saken ble gjennomført uten at han var til stede. Deres fravær var uten betydning for sakens opplysning. Lagmannsretten har anvendt straffeloven riktig. Straffutmålingen er i tråd med etablert praksis.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet for post III i tingretten, men domfelt også for denne posten i lagmannsretten. Han har derfor ankerett for så vidt gjelder denne delen av lagmannsrettens dom. Utvalget viser til straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum, jf. Rt. 2008 side 1764. Ankeretten innebærer at samtykke til ankebehandling ikke kan nektes med mindre Høyesteretts ankeutvalg, basert på en realitetsprøving av anken innenfor rammen av Høyesteretts kompetanse i saken, "finner det klart at anken ikke vil føre frem".
(10)Anken over lagmannsrettens saksbehandling gjelder den omstendighet at lagmannsretten avgjorde anken i de domfeltes fravær, jf. straffeprosessloven § 336 andre ledd, jf. § 281 første ledd. Det er på det rene at A, som valgte å reise på ferie i stedet for å møte til ankeforhandling, via sin forsvarer ga uttrykk for at han var klar over at ankesaken ikke var utsatt og samtykket i at den ble gjennomført uten at han var til stede. Det er også på det rene at begge de domfeltes forklaringer om hendelsesforløpet knyttet til post III for tingretten i "hoveddrag" stemte med det de hadde forklart for politien, og at begge hadde vært beruset. Ankeutvalget har i en slik situasjon ingen merknader til at lagmannsretten fant det forsvarlig å fremme saken til pådømmelse i de tiltaltes fravær, jf. straffeprosessloven § 336 andre ledd, sammenholdt med § 281 første ledd nr. 1 og 2.
(11)Anken over lovanvendelsen knyttet til post III er ikke nærmere begrunnet. Høyesteretts ankeutvalg kan ikke se at det hefter noen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse her.
(12)Det er også anket over straffutmålingen. Ettersom det er utmålt en samlet straff der forhold hvor domfelte har ankerett inngår, vil samtykkevurderingen under § 321 * 323 første ledd tredje punktum måtte knytte seg til lagmannsrettens straffutmåling som sådan.
(13)Lagmannsretten tok ved straffutmålingen utgangspunkt i samlet straff på 120 dager fengsel, men foretok deretter en reduksjon til 90 dager fengsel på grunn av tidsmomentet. Dette er, etter Høyesteretts ankeutvalgs syn, en straff som er i tråd med etablert nivå for den typen lovbrudd saken gjelder og som i tilstrekkelig grad fanger opp tidsmomentet. Elementet av tilståelse – som er begrenset til tiltalens post II – gir ikke grunnlag for noen ytterligere reduksjon.
(14)Høyesteretts ankeutvalg finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken, så langt det foreligger ankerett, ikke vil føre frem. Den kan derfor nektes fremmet etter straffeprosessloven § 321 ** 323 første ledd tredje punktum. Ettersom ankeutvalget enstemmig også finner at ingen del av anken "gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett", gis det ikke samtykke til noen del av anken, jf. § 323 første ledd andre punktum.