(1)Saken gjelder spørsmål om konkurskarantene.
(2)Ved Oslo byfogdembetes kjennelse 22. desember 2015 ble A ilagt konkurskarantene i medhold av konkursloven § 142 tredje ledd, jf. første ledd nr. 1 og 2. Konkurskarantenen er ilagt for et tidsrom av to år, regnet fra 13. mars 2015.
(3)A anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse 24. februar 2016 forkastet anken.
(4)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, og det er gjort gjeldende at det var feil av lagmannsretten ikke å avholde muntlige forhandlinger. A har i et senere skriv til retten også angrepet lagmannsrettens bevisvurdering og gjort gjeldende at han ikke var den reelle daglige leder og styreleder i selskapet.
(5)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse, slik at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven § 30-6. Anken over lagmannsrettens saksbehandling kan prøves av utvalget.
(6)I en sak om konkurskarantene følger det av EMK artikkel 6 nr. 1 at vedkommende har krav på muntlige forhandlinger, jf. Rt. 2007 side 1135 med videre henvisning jf. nå også Grunnloven § 95. A hadde for tingretten fått frist til 18. desember 2015 med å inngi eventuelle bemerkninger til bostyrerens forslag om konkurskarantene, og innen samme frist til å kreve muntlig forhandling. A fremsatte ikke bemerkninger eller krav om muntlig forhandling for tingretten. Utvalget finner at det da må legges til grunn at A frafalt muntlige forhandlinger for tingretten. Den omstendighet at det for førsteinstansen foreligger et gyldig frafall av retten til muntlige forhandlinger, vil være av betydning for spørsmålet om det etter EMK artikkel 6 nr. 1 er et krav at det blir avholdt muntlige forhandlinger i anneninstansen, jf. Rt. 2007 side 1135 med videre henvisning.
(7)Lagmannsretten har lagt til grunn at anken kan behandles uten muntlig forhandling etter hovedregelen i tvisteloven § 29-15 første ledd. Ankeutvalget finner at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke foretok en nærmere vurdering av om det under henvisning til EMK artikkel 6 nr. 1 og Grunnloven § 95 skulle holdes muntlige forhandlinger. Selv om man skulle bygge på at A hadde krav på muntlige forhandlinger for lagmannsretten, har den feil som i så fall er begått, etter utvalgets syn ikke hatt betydning for sakens utfall.
(8)Det som for øvrig er tatt opp i anken, kan ikke prøves av ankeutvalget. Anken blir etter dette å forkaste.
(9)Kjennelsen er enstemmig.