Saken gjaldt en videre anke over fengslingskjennelse. Det forelå ingen undertegnet ankeerklæring fra siktede, og forsvarerens anke og støtteskriv til Høyesterett, ble utelukkende sendt på e-post. Høyesteretts ankeutvalg uttalte at det ikke lenger er et krav om at det foreligger undertegnet ankeerklæring fra siktede ved anke over kjennelse eller beslutning, og at det er tilstrekkelig at det foreligger en ankeerklæring undertegnet av forsvarer, jf. straffeprosessloven § 380 første ledd tredje punktum. Videre uttalte ankeutvalget at en anke over en fengslingskjennelse, kan tas under behandling selv om retten ikke har mottatt original undertegnet ankeerklæring fra forsvarer. Anken ble tatt til behandling og ble forkastet.
(1)A, født 00. --- 1994, har erklært anke over Eidsivating lagmannsretts kjennelse 21. april 2016 i sak nr. 16-064819SAK-ELAG om varetektsfengsling.
(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det ikke foreligger noen undertegnet ankeerklæring fra siktede. Forsvarer har inngitt anke og støtteskriv som Høyesterett utelukkende har mottatt kopi av på e-post.
(3)For anke over kjennelser og beslutninger fastsetter straffeprosessloven § 380 første ledd tredje punktum at "[a]nken skal være undertegnet av siktede, eller dennes forsvarer når forsvareren er advokat". Den aktuelle bestemmelsen ble tilføyd ved lov 10. desember 2010 nr. 76. Det fremgår av forarbeidene, Prop. 141 L (2009-2010) side 119 følgende, at endringen ble gjennomført etter initiativ fra Agder lagmannsrett. Etter at blant annet dette forslaget var undergitt høring, uttaler departementet i proposisjonen på side 122: "Departementet viderefører forslaget om at anke over fengslingskjennelser skal kunne undertegnes av forsvareren alene. Departementet legger vekt på at hensynet til rask saksbehandling gjør seg særlig gjeldende i fengslingssaker, og at kravet om undertegning fra siktede har vist seg å forsinke saksbehandlingen i en del fengslingssaker. Anker i fengslingssaker skal behandles så snart som mulig, jf. straffeprosessloven § 380 annet ledd. Det vil sjelden forekomme at en anke over en fengslingskjennelse ikke er i siktedes interesse. Risikoen for at forsvareren skal inngi anker i strid med siktedes ønske i fengslingssaker vil derfor være minimal. Det er for øvrig selvsagt en forutsetning for forslaget at forsvareren skal innhente samtykke fra siktede før anke inngis. Slikt samtykke kan innhentes uformelt."
(4)Dette sitatet gjelder utelukkende siktedes anke over fengslingskjennelser. I fortsettelsen uttaler departementet at det generelt sett neppe var samme behov for at endringen også skulle - 2 - omfatte siktedes anke over andre kjennelser og beslutninger. Departementet konkluderte likevel med at regelen burde gjøres generell.
(5)Loven krever altså ikke lenger at det foreligger original undertegnet ankeerklæring fra siktede ved anke over kjennelse eller beslutning. Det er tilstrekkelig at det foreligger en ankeerklæring undertegnet av forsvareren. Hensynet bak lovendringen i 2010 og bestemmelsen i straffeprosessloven § 380 andre ledd om at anke over "avgjørelser om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig", tilsier at slike anker kan tas under behandling selv om retten heller ikke har mottatt en original undertegnet ankeerklæring fra forsvarerens side.
(6)I denne saken fremgår det av forsvarerens anke og støtteskriv av 24. april 2016 at "[s]iktede har besluttet å anke fengslingsspørsmålet inn for Norges Høyesterett". Dette viser at siktede var kjent med slutningen i kjennelsen selv om den fortsatt ikke var forkynt for ham. Forkynnelse skjedde først 28. april 2016. Siktede, som ifølge forsvareren allerede hadde gitt beskjed om at kjennelsen skulle ankes, krysset da av for at han ønsket betenkningstid. Det aktuelle forkynnelsesstempelet inneholder imidlertid utelukkende rubrikker for at siktede godtar kjennelsen eller at siktede ønsker betenkningstid, og ingen rubrikk for at kjennelsen ankes. Dette selv om anke over fengslingskjennelser ikke er uvanlig. Forsvareren har dessuten 29. april 2016 gjentatt overfor påtalemyndigheten at siktede anker kjennelsen. Utvalget legger etter dette til grunn at siktede samtykker i anken.
(7)Anken tas etter dette under behandling.
(8)Når det gjelder sakens realitet, finner Høyesteretts ankeutvalg, som bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd, det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.