(1)Saken gjelder grov korrupsjon og utroskap.
(2)A og B ble 18. desember 2013 tiltalt for grov korrupsjon (post I og II) og grov økonomisk utroskap (post III).
(3)Moss tingrett avsa 3. juni 2014 dom med slik slutning: "B, født 00.00.1967, frifinnes for post III. A, født 00.00.1976, frifinnes for post III. B, født 00.00.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b første ledd, jf. annet ledd, jf. § 276 a første ledd bokstav a til samfunnsstraff i 210 - tohundreogti - timer med en gjennomføringstid på 9 - ni -måneder, subsidiært fengsel i 7 - syv - måneder. A, født 00.00.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b første ledd, jf. annet ledd, jf. § 276 a første ledd bokstav b til samfunnsstraff i 210 - tohundreogti - timer med en gjennomføringstid på 9 - ni - måneder, subsidiært fengsel i 7 - syv - måneder."
(4)Påtalemyndigheten anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post III, straffutmålingen og de sivile kravene.
(5)A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 26. juni 2015 dom med slik slutning: "1. B, f. 00.00.67, dømmes for overtredelse av straffeloven § 275 første og andre ledd jfr. § 276, samt for de forhold som er endelig avgjort ved Moss tingretts dom av 3. juni 2014 til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag for 2 - to - dagers varetekt. 2. A, f. 00.00.76, dømmes for overtredelse av straffeloven § 276 b første ledd jfr. andre ledd jfr. § 276 a første ledd bokstav b, og straffeloven § 275 første og andre ledd jfr. § 276, alt jfr. straffeloven § 62, til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag for 2 - to - dagers varetekt. I det sivile krav: 3. B og A frifinnes."
(7)B har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og straffutmålingen. Han har anført at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at rettsbelæringen ikke omtalte Bs forklaring om et alternativt hendelsesforløp og ved at et lagrettemedlem sovnet under forsvarers prosedyre. Straffutmålingen er for streng.
(8)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og straffutmålingen. Det er anført at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at lagmannsrettens domsgrunner er utilstrekkelige og ved at et lagrettemedlem sovnet. Straffutmålingen er for streng. Anken over rettsanvendelsen er ikke begrunnet.
(9)Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at det ikke kan legges til grunn at et lagrettemedlem sovnet, og at det for øvrig ikke foreligger saksbehandlingsfeil eller rettsanvendelsesfeil. Straffutmålingen er ikke for streng.
(10)Høyesteretts ankeutvalg traff 19. oktober 2015 beslutning med slik slutning: "1. Ankene tillates fremmet for så vidt gjelder anførselen om at lagmannsrettens dom og ankeforhandling må oppheves som følge av at et lagrettemedlem sovnet under saken. 2. For øvrig utstår ankeutvalgets avgjørelse av ankene inntil spørsmålet i punkt 1 er avgjort av Høyesterett."
(11)Høyesterett avsa 28. januar 2016 dom for så vidt gjaldt anførselen om at et lagrettemedlem sovnet under saken. Anførselen førte ikke frem. Dommen har slik domsslutning: "Ankene forkastes."
(12)I samsvar med punkt 2 i ankeutvalgets beslutning 19. oktober 2015 ble det ved brev 2. februar 2016 satt frist for inngivelse av supplerende bemerkninger til de gjenstående ankegrunnene. Det har innen fristen innkommet tilleggsskriv fra begge forsvarerne.
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at de domfelte ble frifunnet i tingretten og domfelt i lagmannsretten for tiltalens post III. Ankene vedrørende denne tiltaleposten kan da bare nektes fremmet dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at ankene ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. Beslutningen skal begrunnes, jf. straffeprosessloven § 323 andre ledd andre punktum. De anførte ankegrunnene knytter seg til alle tiltalepostene.
(14)Ankene over saksbehandlingen
(15)B har i anken anført at det er en saksbehandlingsfeil ved rettsbelæringen at lagmannen ikke redegjorde for muligheten for at B var blitt forledet av A. Til dette bemerker utvalget at det i straffeprosessloven § 368 annet ledd er uttalt følgende om rettsbelæringen: "Rettens leder gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn."
(16)En slik gjennomgang vil ikke kunne inneholde alt som har vært fremme under ankeforhandlingene. Det fremgår av påtalemyndighetens påtegning, og til en viss grad av støtteskrivet fra forsvarer, at forsvarer og aktor hadde gått grundig inn på muligheten for at B var blitt forledet. I en slik situasjon kan det ikke kreves at rettens leder går gjennom alternative forklaringer på tiltaltes handlinger i sitt foredrag for lagretten. Utvalget finner det klart at anken ikke kan føre frem på dette punkt.
(17)A har anket over lagmannsrettens domsgrunner. Han har gjort gjeldende at lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har begrunnet hvorfor anførselen om at Felleskjøpet Agri SA etter As syn har fått levert det de har betalt for, ikke kan føre frem. Videre har han påpekt at det er uklart hvor mye retten mener han har jobbet.
(18)Utvalget bemerker til dette at saken er behandlet med lagrette. Domsgrunnene for skyldspørsmålet skal da som utgangspunkt bare bestå i en henvisning til kjennelsen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd. Etter ankeutvalgets syn gir lagmannsretten her i straffutmålingspremissene uansett en tilstrekkelig begrunnelse for at fakturaene fra Moss Vedlikeholdsservice i det alt vesentlige er fiktive, og for at Felleskjøpet Agri SA dermed ikke har fått levert det foretaket har betalt for. Slik saken ligger an, var det ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til hvor mye A har arbeidet, ut over at det er "langt fra i et omfang som forsvarer faktureringen". Ankeutvalget finner det klart at anken på dette punktet ikke kan føre frem.
(19)Ankene over rettsanvendelsen
(20)Ankene over rettsansvendelsen er ikke begrunnet. Ankeutvalget kan ikke se noen feil ved rettsanvendelsen i lagmannsrettens dom, og finner det klart at ankene heller ikke på dette punktet kan føre frem.
(21)Ankene over straffutmålingen
(22)B har anført at han er ilagt for streng straff. Han har gjort gjeldende at lagmannsretten i formildende retning skulle lagt vekt på saksbehandlingstiden. Her har han særlig fremhevet at det gikk lang tid fra forholdet ble oppdaget til tiltale ble tatt ut, og til at det deretter tok lang tid før saken ble behandlet i tingretten og lagmannsretten.
(23)Lagmannsretten vurderer sakens fremdrift på side 12 i dommen. Her viser lagmannsretten til at slike saker er omfattende og komplekse, og til at etterforskningen er krevende. Den legger til grunn at saken har hatt en rimelig fremdrift uten dødperioder. Ved straffutmålingen har lagmannsretten tatt utgangspunkt i det straffenivået som ble lagt til grunn i Rt. 2012 side 243. B er domfelt for bestikkelse med verdi på 482 847 kroner, mens utroskapen omfatter ca. 700 000 kroner. Etter ankeutvalgets syn har lagmannsretten kommet til en passende straff for B jf. straffeprosessloven § 344. Utvalget finner det klart at anken fra B på dette punktet ikke kan føre frem.
(24)Også A har anket over straffutmålingen. Han har anført at den utmålte straffen er for streng. I den forbindelse har han blant annet vist til at korrupsjon som involverer offentlige tjenestemenn, er mer alvorlig. Videre har han vist til straffenivået i Rt. 2010 side 1624 og Rt. 2011 side 477.
(25)Som det fremgår i Rt. 2011 side 477 avsnitt 23 kan det vanskelig fastlegges et generelt straffenivå for korrupsjon. Straffen må vurderes konkret ut fra alvoret i den enkelte sak. I saken her er det som nevnt tale om både korrupsjon og utroskap med relativt høye beløp. Etter ankeutvalgets syn har lagmannsretten utmålet en passende straff, jf. straffeprosessloven § 344. Ankeutvalget finner det klart at heller ikke As anke over straffutmålingen kan føre frem.
(26)Verken prinsipielle hensyn eller omstendigheter for øvrig ved saken tilsier at ankene fremmes. Ankene tillates etter dette ikke fremmet.
(27)Kjennelsen er enstemmig.