(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i sak om erstatningskrav for kontraktsbrudd.
(2)I forbindelse med planlagt bygging av bolighus mottok A og B tilbud på levering og montering av trearbeider fra tre firmaer i april 2014. Ferdighusfirmaet Overhalla Hus AS ga tilbud på byggesett med montering av råbygg. Etter en dialog mellom partene ble det i mai 2014 uenighet mellom dem om det var gitt et bindende tilbud fra Overhalla Hus AS. Da Overhalla Hus AS gikk bort fra avtalen, krevde A og B erstattet merkostnader ved å måtte engasjere et annet firma. Overhalla Hus AS avviste kravet.
(3)A og B tok ut stevning for Namdal tingrett. Tingretten avsa 4. mai 2015 dom med slik domsslutning: "1. Overhalla Hus AS dømmes til å betale erstatning til B og A med 202 000 – tohundreogtotusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker. 2. Overhalla Hus AS dømmes til å betale B og A sine sakskostnader med 69 839 – sekstinitusenåttehundreogtrettini – kroner."
(4)Overhalla Hus AS anket til lagmannsretten. Anken gjaldt beregningen av tapet, idet selskapet etter tingrettens dom hadde godtatt at det var inngått bindende avtale. A og B innga avledet anke med krav om høyere erstatning, oppad begrenset til 360 000 kroner.
(5)Frostating lagmannsrett avsa 7. desember 2015 dom med slik domsslutning: "1. Overhalla Hus AS dømmes til å betale erstatning til B og A med 75.000 – syttifemtusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen. 2. I saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten betaler A og B 134.126 – etthundreogtrettifiretusenetthundreogtjueseks – kroner til Overhalla Hus AS. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen."
(6)B og A har anket lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse til Høyesterett. De har i korte trekk anført at det foreligger lovanvendelsesfeil og saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse av sakskostnadene. Lagmannsretten har i strid med tvisteloven § 20-2 lagt til grunn at Overhalla Hus AS har vunnet saken i det vesentligste både for tingretten og lagmannsretten. De ankende partene har vunnet hovedspørsmålet for tingretten. Det er ikke sammenheng mellom premisser og domsslutning i drøftelsen av kostnadene for tingretten. Overhalla Hus AS har heller ikke vunnet saken i det vesentligste for lagmannsretten. Selskapet ble idømt et erstatningsansvar på 75 000 kroner, mens påstanden gikk ut på frifinnelse.
(7)De ankende parter har nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt A og B tilkjennes dekning av sakskostnader for tingretten med kr. 55 871,20,- samtidig som hver av partene dekker sine egne omkostninger for Frostating lagmannsrett. 2. A og B tilkjennes dekning av sine omkostninger for Norges Høyesterett."
(8)Overhalla Hus AS har i sitt tilsvar tatt til motmæle og anført at det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Selskapet må anses å ha vunnet saken i det vesentligste og har derfor krav på å få sine kostnader dekket.
(9)Overhalla Hus AS har lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Overhalla Hus AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett."
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve "lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen", jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(11)Ved vurderingen tar ankeutvalget utgangspunkt i at A og B har fremmet erstatningskrav mot Overhalla Hus AS for kontraktsbrudd. Overhalla Hus AS hadde gitt et tilbud på et byggesett med montering av råbygg, men gikk senere fra dette. A og B mente at tilbudet var forpliktende og fremmet for tingretten krav om erstatning "begrenset oppad til kr 628 450,-". Tingretten la til grunn at Overhalla Hus AS var bundet av tilbudet og tilkjente en erstatning på 202 000 kroner. I dette beløpet inngikk ikke erstatning for økte leieutgifter som følge av forsinket oppstart, idet tingretten ikke fant denne delen av kravet sannsynliggjort.
(12)Som nevnt innga Overhalla Hus AS anke. I ankeerklæringen aksepterte selskapet at det var inngått bindende avtale, men påsto frifinnelse med den begrunnelse at A og B ikke hadde lidt tap. I avledet anke krevde A og B erstatning begrenset oppad til 360 000 kroner. Lagmannsretten reduserte erstatningen til 75 000 kroner. I dette beløpet inngikk 25 000 kroner i erstatning for økte husleieutgifter. A og B fikk dermed erstatning under en "hovedpost" hvor tingretten frifant Overhalla Hus AS.
(13)Lagmannsretten har i sakskostnadsavgjørelsen vurdert anken og den avledede anken i sammenheng. Dette er et korrekt utgangspunkt, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd andre punktum og Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utgave, 2014 side 1270. Om kostnadene for lagmannsretten heter det i dommen: "Selv om kravet fra A og B er oppad begrenset til kr 360.000, dreier det seg om et krav bygd opp av en rekke poster der skjønnsmarginen er begrenset. I avledet anke er dessuten erstatningsbeløpet forhøyd sammenholdt med tilkjent beløp i tingrettens dom. Etter lagmannsrettens syn har derfor Overhalla Hus AS fått medhold i det vesentlige og har krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Det foreligger ikke tungtveiende omstendigheter som tilsier at hovedregelen skal fravikes, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd."
(14)Til dette bemerker utvalget at Overhalla Hus AS ble dømt til å betale et ikke ubetydelig erstatningsbeløp etter å ha påstått seg frifunnet. Selskapet måtte også betale erstatning for økte husleieutgifter. Lagmannsretten tilkjente dermed – i motsetning til tingretten – erstatning under begge "hovedpostene". På den bakgrunn savner utvalget en nærmere begrunnelse for at Overhalla Hus AS ble ansett å ha vunnet saken i det vesentligste, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd første punktum. Sakskostnadsavgjørelsen må derfor oppheves på dette punkt.
(15)Når det så gjelder sakskostnadene for tingretten, uttaler lagmannsretten følgende: "Lagmannsrettens resultat legges også til grunn for avgjørelsen av sakskostnadene for tingretten, jf. tvisteloven § 20-9. For tingretten var det imidlertid også tvist om det forelå en bindende avtale. Advokat Haugland har under ankeforhandlingen anslått at ca 80 % av tiden i tingretten gikk med til dette temaet. For sakskostnader knyttet til avtalespørsmålet må derfor tingrettens sakskostnadsavgjørelse bli stående. Dette innebærer at Overhalla Hus AS tilkjennes 20 % av sakskostnadene for tingretten."
(16)Også her tar lagmannsretten et riktig utgangspunkt ved å vise til tvisteloven § 20-9 andre ledd. Men etter resultatet i lagmannsretten har A og B vunnet spørsmålet om det var inngått en bindende avtale, og de har fått erstatning på dette grunnlaget. Av lagmannsrettens dom følger at tyngdepunktet i saken for tingretten nettopp lå på spørsmålet om partene hadde inngått avtale, se Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utgave, 2014 side 1272. Når Overhalla Hus AS tapte dette spørsmålet, er det feil lovanvendelse å tilkjenne selskapet sakskostnader delvis. Også på dette punkt må sakskostnadsavgjørelsen oppheves.
(17)Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse blir etter dette å oppheve i sin helhet. A og B har krevd dekket sakskostnadene for Høyesterett med 5 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. I tillegg kommer rettsgebyret med 6 150 kroner. Kravet tas til følge, jf. tvisteloven § 20-2 og § 20-5, og sakskostnader for Høyesterett tilkjennes med samlet 12 400 kroner.
(18)Kjennelsen er enstemmig.