(1)Saken gjelder anke til Høyesterett over lagmannsrettens dom i straffesak vedrørende overtredelser av straffeloven §§ 219, 227 og 228.
(2)A ble 2. desember 2014 siktet, og han ble den 5. samme måned satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, for å ha utøvet vold og fremsatt trusler og/eller lignende krenkelser mot sin tidligere samboer i perioden januar 2010 til 24. november 2013.
(3)Oslo tingrett avsa dom 19. mars 2015 med slik domsslutning: "1. A født 00.00.1987, er frifunnet i straffesaka. 2. A født 00.00.1987, er dømt til å betale kr 30000 i erstatning og kr 40000 i oppreising til B f. 00.00.87 innen to uker fra forkynning."
(4)Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, og A begjærte ny behandling av det sivile kravet.
(5)Borgarting lagmannsrett avsa dom 18. desember 2015 med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1987, dømmes for overtredelse av straffeloven § 227 første straffalternativ, straffeloven § 228 første ledd og straffeloven § 219 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 – to – år. Fullbyrdelsen av 6 – seks – måneder av straffen utstår med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven § 52 flg. 2. A dømmes til å betale erstatning og oppreisning til B med 248 857 – tohunderogførtiåttetusenåttehundreogfemtisju – kroner med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd fra forfall til betaling skjer innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen. 3. Saksomkostninger idømmes ikke."
(6)Påtalemyndigheten har anket dommen til Høyesterett til tiltaltes gunst, og det er i hovedsak gjort gjeldende:
(7)De to pådømte overtredelsene av straffeloven § 228 er etter alt å dømme foreldet. Det foreslås at dommen oppheves for disse forholdene, og at det fastsettes ny straff for overtredelsene av § 219 og § 227, som ikke settes lavere enn straffen som er ilagt ved lagmannsrettens dom.
(8)A har ikke bemerkninger til påtalemyndighetens anke. Tiltalte har begjært ny behandling av det sivile kravet. Når Høyesteretts ankeutvalg avsier dom etter straffeprosessloven § 323 tredje ledd, kommer anken over det sivile kravet ikke til behandling. Domfeltes anke må eventuelt videreføres som sivil sak, jf. straffeprosessloven § 435.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(10)Ved lagmannsrettens dom ble tiltalte dømt for to overtredelser av straffeloven § 228 første ledd. Lagmannsretten la til grunn at disse forholdene ble begått forut for den 24. juni 2011. Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd var fengsel i ett år, og forholdene ble da foreldet etter to år, jf. dagjeldende straffelov § 67 første ledd.
(11)Foreldelsesfristen ble ikke avbrutt før i desember 2014, og det er dermed på det rene at de to legemsfornærmelsene var strafferettslig foreldet da tiltale ble tatt ut. Ankeutvalget må da avsi frifinnelsesdom for disse forholdene.
(12)Det følger ikke direkte av straffeprosessloven § 323 tredje ledd at ankeutvalget, når saken er tilstrekkelig opplyst, har kompetanse til å utmåle straffen for de øvrige forhold som tiltalte ble domfelt for ved lagmannsrettens dom, men slik er bestemmelsen forstått i praksis, jf. Rt. 2013 side 498 avsnitt 17 og Rt. 2013 side 838 avsnitt 14.
(13)Saken behandles i ankeutvalget etter at påtalemyndigheten har anket til domfeltes gunst. Det følger da av straffeprosessloven § 351 at straffen ikke kan bli strengere enn i lagmannsretten. Det synes også best i samsvar med det prinsipp bestemmelsen er et utrykk for, at frifinnelsen for to ikke ubetydelige legemskrenkelser bør få konsekvenser for straffutmålingen. Ankeutvalget er, med henvisning til den begrunnelse lagmannsretten har gitt for straffutmålingen, kommet til at straffen bør settes til fengsel i 1 år og 10 måneder, hvorav 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
(14)Avgjørelsen er enstemmig.