(1)Saken gjelder lagmannsrettens avvisning av mangelfull anke over straffedom.
(2)Oslo tingrett avsa 13. oktober 2015 dom med slik domsslutning hva gjelder straffekravet: "1. A, dømmes for overtredelse av straffeloven 1902 § 258 jf § 257, straffeloven 1902 § 260 første ledd jf tredje ledd, vegtrafikkloven § 31 første ledd jf annet ledd jf tredje ledd jf fjerde ledd jf § 22 første ledd, samt vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 24 første ledd første punktum til fengsel i 6 – seks – måneder, jf. straffeloven § 63 annet ledd. Varetekt kommer til fradrag med 83 dager."
(3)A anket over straffutmålingen 28. oktober 2015. Anken ble inngitt i form av en skannet kopi av en underskrevet ankeerklæring og ble oversendt påtalemyndigheten per e-post.
(4)Oslo statsadvokater oversendte domfeltes forsvarer, advokat Amir Mirmotahari, kopi av påtegning 23. november 2015. Lagmannsretten ble her bedt om å avvise anken dersom underskrevet anke i original ikke ble inngitt innen en uke.
(5)Slik formriktig anke ble ikke innsendt, og Borgarting lagmannsrett avviste anken ved kjennelse 2. desember 2015.
(6)A har i rett tid anket kjennelsen til Høyesterett. Anken er ubegrunnet, og støtteskriv er ikke inngitt.
(7)Påtalemyndigheten har i tilsvar påstått anken avvist.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at avvisningskjennelsen er avsagt av lagmannsretten som første instans. Utvalget har derfor full kompetanse.
(9)På tidspunktet for avgjørelsen hadde det gått over en måned fra ankefristens utløp uten at originalen var mottatt. Lagmannsretten la korrekt til grunn at et skannet eksemplar av anken vil være fristavbrytende såfremt originalerklæringen inngis innen rimelig tid, jf. eksempelvis Rt. 2014 side 792. Lagmannsretten la videre korrekt til grunn at tidsrommet for hva som kan regnes som rimelig tid, er ca. en måned. Politiadvokaten hadde dessuten forut for avgjørelsen kontaktet forsvareren, som 6. november 2015 skal ha uttalt at saken "kunne ekspederes videre uten påvente av støtteskriv", jf. påtegning 10. november 2015.
(10)I statsadvokatenes påtegningsskriv til lagmannsretten var det imidlertid særskilt bemerket at anken var mottatt per e-post og ikke i original. Videre het det: "Denne påtegning går til forsvarer som innen en uke oppfordres til å innsende anken i original. Denne oversendelse tjener som varsel etter straffeprosessloven § 319 annet ledd for å søke avhjulpet en uforsettlig feil. Hvis slik underskrevet anke ikke innsendes til lagmannsretten må anken avvises, jf. Rt. 1988 side 475."
(11)Det fremgår videre at skrivet, sammen med påtegningen av 10. november 2015, ble sendt i kopi til forsvareren. Det fremgår imidlertid ikke at det ble sendt til A selv. Spørsmålet er altså om han skal identifiseres med sin forsvarer, slik at dennes forsømmelse går ut over ham.
(12)I ankeutvalgets avgjørelse inntatt i Rt. 2015 side 867, som gjaldt en utilstrekkelig anke idet domfelte bare hadde krysset av at han ville anke, heter det i avsnitt 9–10: "(9) Lagmannsretten har behandlet den formuriktige anken uten at anken er rettet, og uten at det er mottatt støtteskriv fra forsvarer. Påtalemyndigheten hadde kontaktet forsvarer, advokatfullmektig Usman Ahmed, men verken formriktig anke eller støtteskriv ble mottatt. Påtalemyndighetens påtegning ble sendt i kopi til forsvarer, men det fremgår ikke av dokumentene at påtegningen ble sendt i kopi til A. (10) Det følger av Rt. 2015 side 622 at lagmannsretten skulle tilskrevet domfelte selv for å gi domfelte anledning til å rette anken slik at den tilfredsstilte vilkårene i straffeprosessloven § 314 første ledd, før lagmannsretten kunne vurdere ankenektelse etter straffeprosessloven § 321. Domfelte kan i denne sammenhengen ikke identifiseres med sin forsvarer, jf. Rt. 2015 side 334".
(13)Utvalget mener at tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende ved en formuriktig anke som her. A må selv ha trodd at en skannet versjon av ankeerklæringen var tilstrekkelig. Det er vanskelig å legge ham til last for dette. Lagmannsretten skulle derfor ha fanget opp at han ikke var underrettet, og tilskrevet ham for å gi ham anledning til å rette feilen. Lagmannsrettens kjennelse må dermed oppheves.
(14)Kjennelsen er enstemmig.