(1)A og Rom Eiendom AS har erklært anke over Eidsivating lagmannsretts overskjønn 20. august 2015 i sak nr. 14-155111SKJ-ELAG/ mot X kommune. Ankene retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og rettsanvendelse.
(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(3)Overskjønnet er ikke avhjemlet innen fristen på fire uker som følger av skjønnsloven § 2, jf. tvisteloven § 19-4 femte ledd.
(4)Ved tvisteloven ble fristen for domsavsigelse i tilfeller hvor retten består av flere medlemmer, utvidet i forhold til det som gjaldt under tvistemålsloven av 1915. Samtidig ble det i lovforarbeidene presisert at når fristen ble satt så romslig som til fire uker, "må" fristen "overholdes i annet enn uvanlig arbeidskrevende saker", se NOU 2001:32 Rett på sak, Bind A, side 570. Dette er også blitt fulgt opp av Høyesterett. I Rt. 2015 side 954 er det uttalt at domsavsigelse i lagmannsretten fire og en halv måned etter ankeforhandlingen ikke tilfredsstiller "de generelle krav til en rask, effektiv og tillitsskapende behandling, jf. - 2 - tvisteloven § 1-1 første ledd, den aktuelle dommerens plikt til aktiv saksstyring etter tvisteloven § 11-6 første ledd, eller embetslederens plikt til å påse at denne plikten følges opp, jf. § 11-7 første ledd, jf. også HR-2010-857-U".
(5)I den foreliggende sak ble overskjønnsforhandling avholdt 25. og 26. mars 2015. Overskjønnet ble ikke avhjemlet før 20. august 2015 – nesten fem måneder etter overskjønnsforhandlingen. I overskjønnet er det angitt at den lange tiden før skjønnet ble avhjemlet, skyldes "arbeidssituasjonen i lagmannsretten og ferieavvikling".
(6)Lagmannsrettens oversittelse av fristen for å avhjemle overskjønnet er en klar saksbehandlingsfeil. Den begrunnelse lagmannsretten har gitt, kan ikke rettferdiggjøre den lange fristoverskridelsen. Feilen kan imidlertid etter utvalgets oppfatning ikke ha hatt betydning for lagmannsrettens resultat, og på denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å oppheve overskjønnet på grunn av fristoverskridelsen.
(7)For de øvrige ankegrunner finner ankeutvalget at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at ankene blir fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-4. Ankene tillates derfor ikke fremmet.
(8)X kommune har påstått seg tilkjent sakskostnader. Utvalget finner at sakskostnader for Høyesterett etter omstendighetene ikke bør tilkjennes.
(9)Beslutningen er enstemmig.