(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til fremme av straffeanke etter straffeprosessloven § 321 første ledd.
(2)A, født 00.00.1996, ble ved Oslo tingretts dom 19. august 2015 dømt til å betale en bot på 11 000 kroner for overtredelse av straffeloven § 350 andre ledd og straffeloven § 326 første ledd nr. 2 samt til å betale sakskostnader til det offentlige med 1 000 kroner.
(3)A påanket dommen. I skjemaet som overleveres ved forkynningen har han krysset av for at anken gjaldt straffutmålingen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Hans detaljerte begrunnelse for anken viser imidlertid at det var saksbehandlingen som var gjort til ankegrunn, og det ble blant annet anført at tingrettens domsgrunner var mangelfulle.
(4)Borgarting lagmannsrett traff 19. oktober 2015 beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 første ledd. I beslutningen ble det uttalt at anken gjaldt ”bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet".
(5)A har i rett tid påanket lagmannsrettens beslutning. I korte trekk er det gjort gjeldende at det foreligger en rekke saksbehandlingsfeil fra påtalemyndighetens og tingrettens side samt at lagmannsretten har oversett at anken til lagmannsretten gjaldt mangelfulle domsgrunner. Det er ikke lagt ned noen påstand.
(6)Påtalemyndigheten er kjent med anken til Høyesterett, men har ikke inngitt merknader. Det er heller ikke lagt ned påstand.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(8)I den detaljerte begrunnelsen for anken fremgikk det at den domfeltes anke gjaldt tingrettens saksbehandling – mangelfulle domsgrunner – mens lagmannsrettens beslutning angir at anken retter seg mot "bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet". Dette er en saksbehandlingsfeil. På grunn av ankeutvalgets begrensede kompetanse er det viktig å skape sikkerhet for at anken er vurdert i sin helhet. Det vises til Rt. 2011 side 909 avsnitt 8 med videre henvisninger. Lagmannsretten beslutning må dermed oppheves.
(9)Kjennelsen er enstemmig.