(1)Saken gjelder spørsmålet om en anke skal avvises som mangelfull fordi den ikke er skrevet på norsk eller ledsaget av en norsk oversettelse, jf. tvisteloven § 30-3 annet ledd bokstav b jf. domstolloven § 136.
(2)A innga stevning 11. juni 2014 til Jæren tingrett, med krav om erstatning og etterbetaling av lønn. Saksøkte var Kjerag Lysebotn Camping Resort AS.
(3)Jæren tingrett avsa dom 26. januar 2015 med slik slutning: "1. Kjerag Lysebotn Camping Resort AS frifinnes. 2. Det tilkjennes ikke erstatning for sakskostnader."
(4)A anket til Gulating lagmannsrett, som ved brev 6. mai 2015 varslet at retten vurderte å nekte anken fremmet.
(5)Gulating lagmannsrett traff 20. august 2015 beslutning om at anken skulle nektes fremmet etter tvisteloven § 29-13 annet ledd fordi det var klart at anken ikke ville kunne føre frem.
(6)A innga 24. august 2015 anke til Høyesterett. Anken var skrevet på engelsk.
(7)Ved Gulating lagmannsretts brev 31. august 2015 ble A orientert om at anken enten måtte skrives på norsk, eller være ledsaget av autorisert oversettelse. Hun ble opplyst om at anken ville bli avvist dersom anken ikke ble rettet innen fristen, som ble satt til 15. september 2015.
(8)Ved prosesskriv 10. september 2015 har A kommet med det hun omtaler som ny "dokumentasjon" i saken, denne gang på norsk. Hun opplyste samtidig for at hun ikke vil inngi anke på norsk, og anførte i korte trekk:
(9)Retten har anledning til å gjøre unntak fra kravet om norsk når alle parter forstår vedkommende språk, jf. domstolloven § 136. Lagdommeren har demonstrert at hun skjønner engelsk, ettersom brevet 31. august 2015 er skrevet på engelsk. EMDs dommer finnes kun på engelsk og fransk, og så lenge hun kan legge ved et engelsk vedlegg må også retten kunne ta imot en anke på engelsk. Krav til rettferdig rettergang innebærer videre at hun må kunne inngi en anke på engelsk. Det vil være en stor belastning for henne å måtte bruke norsk.
(10)Gulating lagmannsrett oversendte saken til Høyesterett uten å forkynne anken for motparten.
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalget kan avvise en anke under saksforberedelsen når det foreligger feil som må lede til avvisning, jf. tvisteloven § 30-3 annet ledd bokstav a jf. § 29-12 første ledd bokstav a.
(12)Det følger av domstolloven § 136 at prosesskriv enten skal inngis på norsk eller være ledsaget av oversettelse som er bekreftet av godkjent translatør. Retten kan samtykke i at prosesskrivet inngis på et annet språk dersom "alle vedkommende" forstår det fremmede språket.
(13)Lagmannsretten ga den ankende part frist til å inngi anken på norsk, eventuelt vedlegge bekreftet oversettelse av anken, jf. tvisteloven § 29-10 første ledd. I et prosesskriv utferdiget på norsk, som synes å være inngitt innen fristen, motsatte hun seg å rette anken. Det er da ikke grunnlag for å tolke prosesskivet som en rettet anke.
(14)Ankeutvalget finner ikke grunn til å gjøre unntak fra plikten til å inngi anken på norsk. Den ankende part har fransk som sitt morsmål, men har bodd i Norge i ti år og vært samboer med en norsk mann. Hun har selv inngitt flere prosesskriv på norsk, og dessuten fulgt forhandlingene i tingretten uten bruk av tolk. Den omstendighet at hun er mer komfortabel med å skrive på engelsk enn på norsk, er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig. Det følger av forskrift 21. desember 2007 nr. 1605 § 14 jf. § 13 at det offentlige skal dekke utgifter til oversettelse av prosesskriv etter domstolloven § 136 i samme utstrekning som når utgiftene til tolk skal dekkes etter domstolloven § 135. Forutsetningen er da at en eller flere av partene "ikke kan norsk". Dette er ikke tilfellet i saken her. Noen ubetinget rett til å inngi prosesskriv i sivile saker på et annet språk kan heller ikke utledes av EMK artikkel 6.
(15)Anken er ikke forkynt for ankemotparten, som da ikke har hatt sakskostnader.
(16)Anken skal etter dette avvises.
(17)Kjennelsen er enstemmig.