(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om å avvise en anke over tingrettens inndragningsavgjørelse.
(2)Halden tingrett avsa 18. august 2015 dom med slik slutning: "1. A, født 10.00.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 162 annet jf. første ledd til fengsel i 2 ‒ to – år og 3 ‒ tre – måneder. Til fradrag i straffen går 321 ‒ trehundreogtjueen ‒ dagers utholdt varetekt pr. 14.08.2015. 2. Til fordel for statskassen inndras Ford Focus med litauisk kjennemerke 0 000, 1 stykk TomTom GPS, og en Nokia mobiltelefon, jf. straffeloven §§ 35 annet ledd, 37 b, 37 c og 37 d."
(3)A anket over dommen. Anken rettet seg mot straffutmålingen og inndragningen av bilen. Bilen eies av besteforeldrene til A' kone, som bor i Litauen.
(4)Borgarting lagmannsrett traff 15. september 2015 beslutning og kjennelse med slik slutning: "Anken over straffutmålingen henvises til ankeforhandling. Anken over inndragningen avvises."
(5)A har anket lagmannsrettens avvisningskjennelse. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Det anføres i korte trekk at bilen ble besluttet inndratt i straffesak mot A og at han derfor må anses å ha ankerett også i inndragningsavgjørelsen. I dette tilfellet er eierne av bilen, et eldre litauisk ektepar, gitt dårlige muligheter til selv å ivareta sitt tarv i saken, og det fremstår urimelig om A ikke skulle ha ankerett. Lagmannsrettens avvisningskjennelse er videre mangelfullt begrunnet.
(6)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt kommentarer.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ved prøvingen av lagmannsrettens avvisningskjennelse har ankeutvalget full kompetanse, jf. Rt. 2003 side 473 avsnitt 17.
(8)Straffeloven § 37 c gir adgang til å inndra ting som er beslaglagt i forbindelse med en straffesak, selv om eieren av tingen ikke er kjent eller har kjent oppholdssted i riket. Det er lagt til grunn i praksis at den som eier en ting som er blitt inndratt i medhold av straffeloven § 37 c, har ankerett i tilknytning til inndragningsspørsmålet, jf. Rt. 2003 side 473 og Rt. 1991 side 180.
(9)Spørsmålet i denne saken er om også den som er blitt domfelt i straffesaken, har ankerett med hensyn til inndragningen.
(10)Lagmannsretten har i denne saken avvist A' anke over inndragningen av bilen under henvisning til at han ikke er eier av den. Det ble vist til straffeprosessloven § 306 første ledd, som lyder: "Dommer av tingrett eller lagmannsrett kan påankes av partene til den ankeinstans som går frem av §§ 6-8."
(11)Ankeutvalget kan ikke se at teksten er til hinder for å anse også domfelte som part med hensyn til inndragningsspørsmålet. Spørsmålet blir hvem som i denne situasjonen skal anses som part. I rettspraksis er det akseptert at domfelte har ankerett i disse tilfellene, jf. Rt. 1979 side 1301 og Rt. 2014 side 209. Dette er også lagt til grunn i juridisk teori, jf. Matningsdal, Inndragning side 520. Reelle hensyn taler for denne løsningen. Dels kan det være praktisk vanskelig for eierne selv å angripe en inndragningsavgjørelse i medhold av straffeloven § 37 c, og dels kan domfelte selv ha en interesse i å få omgjort en inndragning som i sin tur kan påføre ham et ansvar overfor eierne.
(12)Lagmannsrettens avvisning av domfeltes anke over inndragningen blir etter dette å oppheve.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.