(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse etter straffeprosessloven § 321 annet ledd.
(2)Oslo tingrett avsa 3. mars 2015 dom med slik slutning: "A, født 00.00.1978, dømmes for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e, jf. § 71 annet ledd, til fengsel i 1 – ett – år. Varetekt kommer til fradrag med 50 – femti – dager."
(3)Ved forkynning av dommen for A 10. mars 2015 ble det i forkynningsskjemat krysset av for at han kom til å anke dommen.
(4)Oslo statsadvokater sendte saken til Borgarting lagmannsrett 1. april 2015. I påtegningen står det: "Det er i anken ikke anført om anken retter seg mot saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen eller straffutmålingen. Det er ikke innkommet nærmere begrunnelse for anken. Kopi av denne påtegningen er sendt advokat Usman Ahmed som innen en uke oppfordres til å sende inn en begrunnelse for anken og støtteskriv til lagmannsretten med kopi hit. Denne oversendelsen tjener som varsel etter straffeprosessloven § 319 annet ledd for å søke avhjulpet en uforsettlig feil. Hvis slik redegjørelse ikke innkommer, må anken på dette grunnlag avvises, jf. straffeprosessloven § 319, jf. § 314 første ledd nr. 2."
(5)Påtegningen ble sendt i kopi til forsvarer. Det fremgår ikke av dokumentene at påtegningen ble sendt i kopi til A.
(6)Borgarting lagmannsrett avsa 14. april 2015 beslutning med slik slutning: "Anken nektes fremmet."
(7)A har anket lagmannsrettens beslutning og gjort gjeldende at ankenektelsen ikke er tilstrekkelig begrunnet. Begrunnelsen er summarisk og fremstår kun som en overflatisk behandling av de konkrete saksforholdene.
(8)A har lagt ned slik påstand: "Beslutningen oppheves."
(9)Påtalemyndigheten er kjent med anken.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at domfelte ved forkynnelsen av dommen krysset av i skjemaet for at han kommer til å anke. En avkryssing for dette alternativet er ikke å regne som en anke. Det kan imidlertid i et tilfelle som her ikke legges domfelte til last at han trodde avkryssingen var tilstrekkelig som anke. Det er, som det også er påpekt i påtegningen fra Oslo statsadvokatembeter som er gjengitt foran, ikke angitt hva en anke skal gjelde. Heller ikke kravet i straffeprosessloven § 314 første ledd nr. 2 til å ta en anke til behandling er derfor oppfylt.
(11)Manglene ved anken, og konsekvensene av unnlatt retting, er påpekt overfor forsvarer ved kopi av statsadvokatens påtegning. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at manglene og konsekvensene av dem er gjort kjent for domfelte. Domfelte kan i denne sammenheng ikke identifiseres med sin forsvarer, jf. Rt. 2015 side 334. De unntak som er skissert i nevnte avgjørelse avsnittene 61 til 64 for beslutninger etter straffeprosessloven § 321, gjelder tilfeller hvor det foreligger en anke som tilfredsstiller vilkårene i § 314 første ledd. Det er ikke tilfellet her.
(12)Lagmannsretten skulle ha sørget for at domfelte selv fikk et varsel om at han uttrykkelig måtte erklære anke og hva anken måtte inneholde for å bli realitetsbehandlet. Anken er realitetsbehandlet uten at lagmannsretten var kjent med hva domfelte ønsket å anke over, og uten at domfelte hadde fått nødvendig anledning til å begrunne de feil han mente forelå. Dette må lede til at lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(13)Kjennelsen er enstemmig.