(1)Saken gjelder spørsmål om saksøktes konkursbo kan trekkes inn i et erstatningssøksmål som er anlagt mot konkursdebitor før konkursåpningen. Boet har påstått saken avvist på grunn av manglende rettslig interesse, jf. tvisteloven § 1-3 andre ledd.
(2)Ved stevning 14. februar 2014 til Aust-Agder tingrett tok Haber Norge AS ut søksmål mot Prima Invest AS med krav om erstatning for mislighold av avtale om eiendomshandel. Påstandsbeløpet er begrenset oppad til 30 000 000 kroner. Den 11. september 2014 begjærte Prima Invest AS oppbud. Ved prosesskriv 23. september 2014 trakk Haber Norge AS inn Prima Invest AS, dets konkursbo, og styreleder i Prima Invest AS, A, inn i saken i medhold av tvisteloven § 15-2 andre ledd. Det ble nedlagt følgende justerte påstand: "1. Prima Invest AS er erstatningsansvarlig overfor Haber Norge AS for et beløp oppad begrenset til kr 30 millioner, og dette kravet er bindende for Prima Invest AS, dets konkursbo, som dividendefordring. 2. A dømmes til å betale erstatning til Prima Invest AS, med et beløp oppad begrenset til kr 30 millioner. 3. Haber Norge AS tilkjennes sakskostnader."
(3)Prima Invest AS, dets konkursbo, påstod i tilsvar 12. november 2014 saken avvist. Det ble anført at vilkårene for å fremme saken etter tvisteloven § 1-3 andre ledd ikke var oppfylt, da det ikke forelå et reelt behov for domstolsavgjørelse overfor boet. Etter boets syn regulerer konkursloven uttømmende hvordan krav skal fremsettes overfor konkursbo.
(4)Ved Aust-Agder tingretts kjennelse 9. desember 2014 ble begjæringen om avvisning ikke tatt til følge. Konkursboet anket til Agder lagmannsrett. Ved lagmannsrettens kjennelse 5. mars 2015 ble anken forkastet, og Haber Norge AS ble tilkjent sakskostnader for tingretten og lagmannsretten med 12 200 kroner.
(5)Prima Invest AS, dets konkursbo, har anket til Høyesterett over lagmannsrettens rettsanvendelse. Det er i korte trekk gjort gjeldende at lagmannsrettens forståelse av tvisteloven § 1-3 andre ledd er feil. Saksøker har ikke et tilstrekkelig behov for å få kravet avgjort overfor konkursboet. Krav som gjøres gjeldende mot konkursbo, må meldes til boet og prøves etter konkurslovens saksbehandlingsregler. Den som pretenderer å ha et dividendekrav overfor et konkursbo, skal ikke kunne påtvinge boet en fordringsprøvelse som det ikke er grunnlag for å iverksette. Søksmålet er et forsøk på å omgå konkurslovens system for prøving av fordringer.
(6)Boet har nedlagt følgende påstand: "1. Saken avvises. 2. Prima Invest AS, dets konkursbo tilkjennes sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett."
(7)Haber Norge AS har inngitt tilsvar og påstår anken forkastet da det ikke foreligger feil ved lagmannsrettens lovtolkning. Det er nedlagt følgende påstand: "1. Anken forkastes. 2. Haber Norge AS tilkjennes sakens omkostninger."
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(9)Anken er en videre anke over kjennelse hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c.
(10)Ankeutvalget er kommet til at anken ikke kan føre frem.
(11)Konkursboet er trukket inn i saken av saksøker i medhold av tvisteloven § 15-2 andre ledd, og det er ikke bestridt at vilkårene for subjektiv kumulasjon er oppfylt. Dersom saksøkte går konkurs etter at søksmål er anlagt, og saksøkeren ønsker å gjøre kravet gjeldende mot konkursboet, har han – såfremt boet ikke godtar kravet – et klart behov for å få kravet avgjort også overfor boet. Forarbeidene til tvisteloven forutsetter at saksøkeren i slike tilfeller ikke er henvist til å melde kravet i boet etter konkurslovens regler, men i medhold av tvisteloven § 15-2 andre ledd kan trekke boet inn i den sak som verserer for domstolene, se NOU 2001: 32 Rett på sak, Bind B, side 867. Dette er også lagt til grunn i rettspraksis, se Rt. 2010 side 430. Hvorvidt det er materielt grunnlag for kravet mot boet, er et realitetsspørsmål, som ikke kan lede til avvisning.
(12)Anken må etter dette forkastes.
(13)Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader for Høyesterett med 6 000 kroner. I samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 tas påstanden til følge.
(14)Kjennelsen er enstemmig.