(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Lister tingrett avsa 15. januar 2015 dom med slik domsslutning: "A, født 09.04.1981, dømmes for overtredelse av strl. § 162 første ledd og legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd til fengsel i 75 – syttifem – dager. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager. Han ilegges sakskostnader med 1 500 – ettusenfemhundre – kroner."
(3)I tingretten tilsto han erverv av 200 gram hasj og 100 gram marihuana, men ble domfelt for erverv av 300 gram hasj og 100 gram marihuana. A anket over straffutmålingen. Det ble blant annet anført at det ikke var bevismessig grunnlag for å utmåle straff for erverv av 300 gram hasj.
(4)Agder lagmannsrett avsa 19. februar 2015 beslutning der anken ble nektet fremmet fordi den klart ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd første punktum.
(5)A har anket lagmannsrettens beslutning, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(6)Lagmannsretten har i sin begrunnelse ikke vurdert om domfelte kan være uriktig domfelt for erverv av 100 gram hasj for mye. Det fremkommer ikke om retten har vurdert straffutmålingen i forhold til erverv av 200 eller 300 gram hasj, når det uttales at det er anvendt riktig straffenivå. Det er således uklart hvilken mengde hasj lagmannsretten har lagt til grunn for sin vurdering.
(7)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt merknader.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse. Ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(9)En beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet, jf. bestemmelsens femte ledd tredje punktum. Begrunnelsen skal vise at lagmannsretten har foretatt en reell overprøving av tingrettens dom på bakgrunn av det som er anført i anken, jf. Rt. 2008 side 1764 avsnitt 104-109. Det må fremgå at de feil som er påberopt ved tingrettens avgjørelse, er oppfattet, og hvorfor det er klart at anken ikke vil føre frem, jf. Rt. 2012 side 1209 avsnitt 7. Ved bevisanker der utfallet beror på den bevismessige vurderingen av vitneførselen og tiltaltes forklaring, må lagmannsretten få frem hvilke grunnlag den bygger avgjørelsen på, jf. Rt. 2008 side 1764 avsnitt 109. Det samme må gjelde i et tilfelle som det foreliggende der anken retter seg mot bevisvurderingen under straffutmålingen.
(10)Anken til lagmannsretten i denne saken gjaldt som nevnt blant annet bevisbedømmelsen under straffutmålingen for domfellelsen etter straffeloven § 162 første ledd. I et utfyllende støtteskriv argumenterte forsvareren for hvorfor A etter hans syn uriktig var domfelt for erverv av 100 gram hasj for mye. Det ble anført at vitnet som solgte A narkotikaen, hadde uttrykt tvil om samlet kvantum, samt at selgeren ikke kunne erindre et eneste konkret salg i den aktuelle perioden.
(11)Lagmannsretten har i silingsbeslutningen 19. februar 2015 ikke redegjort for anførslene i forsvarers støtteskriv. Nektelsen av å fremme anken er begrunnet slik: "Tiltalte er domfelt for befatning med 300 g hasjisj og 100 g marihuana. Tingretten har ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i at passende straff er fengsel i 100 dager, og vist til rettspraksis som støtter et slikt utgangspunkt. Tiltalte erkjente de faktiske forhold og også straffeskyld (men slik at erkjennelsen gjaldt befatning med 200 g hasjisj og ikke 300 g). Tilståelsen, samt lang saksbehandlingstid, gjorde at tingretten fastsatte straffen til 75 dager. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det er et riktig nivå, og er også enig i at det ikke foreligger særlige grunner som tilsier samfunnsstraff. Uansett finner lagmannsretten at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlingene og straffen, jf. straffeprosessloven § 344."
(12)Det fremgår ikke av lagmannsrettens begrunnelse hvilket kvantum hasj den har lagt til grunn for sin vurdering av straffenivået. Når domfelte i anken til lagmannsretten hadde anført at tingretten hadde dømt ham for erverv av 100 gram hasj for mye, måtte lagmannsretten ta stilling til anførselen og redegjøre for sitt syn på hvilket kvantum som måtte legges til grunn, og hvilken betydning det måtte ha for straffutmålingen. Dette har lagmannsretten ikke gjort, og lagmannsrettens beslutning må derfor oppheves.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.