(1)Saken gjelder lagmannsrettens beslutning om å fremme anken da ankegjenstandens verdi er funnet å overstige 125 000 kroner, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.
(2)C fremsatte 22. februar 2013, som eier av gnr. 106 bnr. 1 i Kaupanger i Sogndal kommune, krav om grensegang for Indre Sogn jordskifterett. A er nåværende eier av eiendommen. Saken gjaldt grensene mellom As eiendom og eiendommen gnr. 105 bnr. 2 i samme kommune, tilhørende B.
(3)Indre Sogn jordskifterett avsa dom 16. juli 2014 med slik domsslutning: "1. Eigedomsgrensa mellom gnr. 105 bnr. 2 på vestre og nordvestre side, og gnr. 106 bnr. 1 på motsvarande side held fram frå omsamd punkt, opploge nord for Syndarhaug, pkt. 1 på vedlagt kart, og følgjer hødedraget til høgste Vardehei, og vidare til Brøreskardet, Helebrandseggi, nordvest for Vatnasete og til varden på store Haugmelen. Grenselinja er markert på vedlagt kart med branngul (oransje) farge, der vinkelpunkta er nummerert frå 1 til 10. 2. Domen vert sett til påanke straks, jf jskl § 62 2. ledd."
(4)B anket dommen. I anken til lagmannsretten var det anført at kravet til ankesum, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd, var oppfylt. A anførte på sin side at ankegjenstandens verdi var under 125 000 kroner. I lagmannsrettens brev 2. desember 2014 ble partene bedt om å inngi eventuelle ytterligere merknader til spørsmålet om ankegjenstandens verdi. Begge partene innga merknader. Partene ble imidlertid ikke gjort kjent med hverandres merknader.
(5)Gulating lagmannsrett traff 14. januar 2015 beslutning med slik slutning: "Anken vert fremja."
(6)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling. Det er blant annet anført:
(7)Lagmannsrettens beslutning bygger ikke på en forsvarlig kontradiktorisk behandling. Bs prosesskriv 17. desember 2014 ble ikke oversendt A, verken av B selv eller retten. Lagmannsretten har lagt til grunn informasjon som fremkom i brevet. Informasjonen ville ha vært imøtegått av A dersom hun hadde fått kjennskap til den. Feilen har virket inn på lagmannsrettens avgjørelse.
(8)Det er nedlagt slik påstand: "1. Avgjerd frå Gulating lagmannsrett vert oppheva. 2. B vert dømd til å betala A sine sakkostnader for Høgsterett."
(9)B har tatt til motmæle og i korte trekk anført:
(10)Det foreligger ikke saksbehandlingsfeil. Flere av opplysningene i prosesskrivet 17. desember 2014 var kjent for A, og krevde ikke uttalelse fra andre. B ble for øvrig heller ikke gjort kjent med As merknader 6. desember 2014. Det foreligger ikke brudd på kravet til kontradiksjon.
(11)Det er nedlagt slik påstand: "1 Prinsipalt Anken nektes fremmet, jfr tvistelovens § 30-5. 2 Subsidiært Anken forkastes. 3 I alle tilfeller Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger."
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens beslutning om fremme av anke, i et tilfelle der det har vært tvist om ankegjenstandens verdi overstiger 125 000 kroner, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvisteloven § 17-5 første ledd, likevel slik at utvalget også kan prøve den saksbehandling som ligger til grunn for beslutningen om å tillate anken fremmet.
(13)Lagmannsretten traff sin beslutning 14. januar 2015 på bakgrunn av anke, tilsvar, og partenes særlige prosesskriv knyttet til spørsmålet om ankegjenstandens verdi. I Bs prosesskriv 17. desember 2014 fremkommer nye opplysninger om verdien av det omtvistede arealet som til dels avviker fra det som ble gjort gjeldende i anken. Partenes prosesskriv ble imidlertid ikke oversendt motparten, hverken av partene selv eller av lagmannsretten. De fikk derfor ikke anledning til å kommentere materialet. Beslutningen, som i stor utstrekning legger de nye opplysningene i Bs prosesskriv til grunn, var derfor ikke basert på en forsvarlig kontradiktorisk behandling. Det foreligger derfor en saksbehandlingsfeil.
(14)Brudd på det kontradiktoriske prinsipp er alvorlige saksbehandlingsfeil. Etter praksis skal det ikke mye til for at slike feil anses for å ha innvirket på resultatet, jf. blant annet Rt. 2014 side 558, Rt. 2013 side 65 og Rt. 2009 side 84. Det fremgår for øvrig av beslutningen at den synes å ha lagt opplysninger inntatt i Bs prosesskriv til grunn.
(15)Lagmannsrettens beslutning må derfor oppheves.
(16)A har nedlagt påstand om tilkjenning av sakskostnader. Kravet er på 18 000 kroner med tillegg av merverdiavgift og rettsgebyr. Det er ikke inngitt kostnadsoppgave etter tvisteloven § 20-5 tredje ledd, og sakskostnader kan ikke tilkjennes med mer enn 15 000 kroner med tillegg av merverdiavgift, totalt 18 750 kroner. I tillegg kommer rettsgebyret på 5 160 kroner, i alt 23 910 kroner.
(17)Kjennelsen er enstemmig.