(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(2)Tønsberg tingrett avsa 9. april 2014 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1943 dømmes for: - 1 overtredelse av straffeloven § 227 første straffalternativ - 1 overtredelse av våpenloven § 33 første ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd. Forholdene er begått 12. mars 2013 og 4. april 2013. Straffebestemmelser som er anvendt: Straffeloven § 62 første ledd. Straffen settes til fengsel i 36 – trettiseks – dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år. Til fordel for statskassen inndras i medhold av straffeloven § 35 en Beretta hagle."
(3)A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt domfellelsen for overtredelse av våpenloven § 33 første ledd andre punktum, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd, samt over inndragningen. Han ba om å få forklare seg for politiet om haglegeværet som han var dømt for å ha oppbevart uten tillatelse fra politimesteren. I politiavhør 11. august 2014 forklarte han at han hadde fått haglegeværet av en kollega i 1975, og at hans daværende sjef kunne bekrefte dette.
(4)Agder lagmannsrett avsa 13. januar 2015 beslutning der anken ble nektet fremmet fordi den klart ikke ville føre frem, jf. straffeprosessloven § 321 andre ledd.
(5)A har anket lagmannsrettens beslutning, og har i korte trekk gjort gjeldende:
(6)Ut fra forklaringen i politiavhøret ervervet A haglegeværet før det ble registreringspliktig 1. oktober 1990. Han kan da ikke dømmes for overtredelse av våpenloven § 33 første ledd andre punktum, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd.
(7)Lagmannsrettens beslutning er ikke tilstrekkelig begrunnet fordi det ikke fremgår om det er lagt til grunn at haglegeværet likevel er registreringspliktig, eller om det er sett bort fra forklaringen. Når As tidligere sjef var tilbudt som vitne, kunne lagmannsretten ikke forsvarlig se bort fra forklaringen på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling, og uansett skulle betydningen av den nye vitneførselen ha vært kommentert.
(8)Det er lagt ned slik påstand: "Lagmannsrettens beslutning oppheves."
(9)Påtalemyndigheten er kjent med anken, men har ikke inngitt merknader.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder anke over lagmannsrettens ankenektelse. Ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 321 sjette ledd.
(11)Etter lov om skytevåpen og ammunisjon 9. juni 1961 nr. 1 § 5 var ordinære haglegevær med bare glattborede løp unntatt fra den alminnelige registreringsplikt for skytevåpen, inntil lovendring i 1990. Den registreringsplikt som da ble innført, omfattet ikke tidligere ervervede haglegevær. Slik registreringsplikt er heller ikke senere gjort gjeldende.
(12)I sin politiforklaring 11. august 2014 redegjorde siktede for at han hadde mottatt geværet i 1975 og omstendighetene rundt ervervet. Han oppgav samtidig at hans tidligere sjef kunne bekrefte riktigheten av opplysningene.
(13)Opplysningene i politiforklaringen var nye i forhold til det som fremkom for tingretten, hvor ervervstidspunktet ikke ble berørt.
(14)I forsvarerens støtteskriv til anken til lagmannsretten ble det med henvisning til politiforklaringen gjort gjeldende at forholdet ikke var straffbart.
(15)Om betydningen av forklaringen i politiavhøret 11. august 2014 heter det i lagmannsrettens beslutning: "Lagmannsretten finn det klart at det ikkje er kome fram noko i dette avhøyret som stiller saka i noka annan ljos enn det som låg føre ved behandlinga for tingretten, og tingretten hadde fullnøyande bevismessig dekning for å då døma tiltalte etter tiltalen. Det vert vist til fleirtalet sitt votum side 5 og 6 i dommen. Tingretten har også lagt riktig lovforståing til grunn, det same gjeld inndraginga, som tiltalte elles samtykte i under behandlinga i tingretten, jf. dommen side 7."
(16)Det fremgår ikke om lagmannsretten har funnet å burde sette siktedes forklaring til side, eller om det på tross av det forklarte ble funnet å foreligge registreringsplikt. Betydningen av det påberopte vitnet sies det heller ikke noe om.
(17)Ankeutvalget finner det da klart at den begrunnelse som er gitt for ankenektelsen ikke tilfredsstiller lovens krav, og lagmannsrettens beslutning må oppheves.
(18)Avgjørelsen er enstemmig.