(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse i sak om sperrefrist for førerkort.
(2)A sendte 23. juli 2014 søknad om førerett. Ved Vestoppland politidistrikts vedtak av 25. september 2014 ble søknaden avslått under henvisning til vegtrafikkloven § 24 a tredje ledd. Politiet fremsatte samtidig begjæring om fortsatt sperrefrist til tingretten.
(3)Gjøvik tingrett avsa 3. november 2014 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan bestemme at føreretten til A, født 00.00.1982, ikke kan erverves før straffesaken mot ham er endelig avgjort, men ikke ut over 1.2.2015."
(4)A anket til lagmannsretten. I anken ble det blant annet anført at tingrettens kjennelse ikke ble avsagt innen tre måneders-fristen i vegtrafikkloven § 24 a tredje ledd, og det ble krevet erstatning for As sakskostnader for lagmannsretten.
(5)Eidsivating lagmannsrett avsa 16. desember 2014 kjennelse med slik slutning: "1. Gjøvik tingretts kjennelse 3. november 2014 oppheves. 2. Politiets begjæring 25. september 2014 om fortsatt sperrefrist avvises. 3. Staten v/Politimesteren i Vestoppland frikjennes for kravet om sakskostnader."
(6)A har anket over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Anken gjelder lagmannsrettens lovtolkning. Det anføres at lagmannsretten skulle ha avgjort sakskostnadssspørsmålet etter en analogisk anvendelse av tvistelovens sakskostnadsregler, i stedet for etter straffeprosessloven § 438 eller forvaltningsloven § 36. Det vises til at Høyesterett i en rekke saker har lagt til grunn en analogisk anvendelse av tvistelovens regler i saker av tilsvarende art som denne, bl.a. Rt. 2014 side 250, Rt. 2013 side 1588 og Rt. 2010 side 834.
(7)Det er lagt ned slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt. 3, oppheves. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett betaler Staten v/justisdepartementet til A kr. 8.062,- innen 2 uker fra forkynnelsen med tillegg av forsinkelsesrenter fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer."
(8)Påtalemyndigheten har ikke inngitt merknader til anken.
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder særskilt anke over sakskostnadsavgjørelsen i en straffesak, og ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om lagmannsrettens avgjørelse er i strid med loven, jf. straffeprosessloven § 442 andre og tredje punktum.
(10)Saken om førerett er behandlet etter straffeprosessens regler. Lagmannsretten har derfor lagt til grunn at kravet om sakskostnader må avgjøres etter bestemmelsene i straffeprosessloven § 438, eventuelt etter forvaltningsloven § 36. Det følger imidlertid av en rekke høyesterettsavgjørelser at tvistelovens sakskostnadsbestemmelser kan anvendes analogisk i saker som behandles etter straffeprosessloven, jf. Rt. 2014 side 250 avsnitt 19 med videre henvisninger. Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse bygger derfor på en uriktig lovforståelse, og må oppheves.
(11)Ankeutvalget finner saken tilstrekkelig opplyst til at det kan treffe ny avgjørelse i saken. Anken til lagmannsretten førte frem, og A bør tilkjennes sakskostnader for behandlingen der. Kravet på 5 625 kroner inklusive mva. tas til følge. Anken til Høyesterett har også ført frem, og kravet på 2 437 kroner inklusive mva. tas også til følge, til sammen 8 062 kroner.
(12)Kjennelsen er enstemmig.