(1)Saken gjelder anker i sak om grovt bedrageri og grovt uaktsomt grovt bedrageri.
(2)Nedre Romerike tingrett avsa 22. november 2013 dom med slik domsslutning: "B, født 00.00.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271 samt vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 5 første ledd jf. annet ledd jf. skiltforskriftens § 8 til fengsel i 1 – ett – år og 7 – syv – måneder, jf. straffeloven § 62 og § 63 annet ledd. Fullbyrdelsen av 120 – etthundreogtyve – dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år. Til fradrag i fengselsstraffen kommer 31 – trettién – dager for utholdt varetekt. B dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale erstatning til D AS med kr. 28.633 – tjueåttetusensekshundreogtrettitre kroner i solidaransvar med A, E og C. *** A, født 00.00.1991, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale erstatning til D AS med kr. 28.633 – tjueåttetusensekshundreogtrettitre kroner i solidaransvar med C, E og B. *** C, født 00.00.1992, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 271 a, jf. straffeloven § 270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. § 271. C dømmes for overtredelse av straffeloven § 326 nr. 2 til fengsel i 90 – nitti – dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. Dersom det blir aktuelt med soning, tilkommer han 33 dager for utholdt varetekt. Han idømmes også en bot til statskassen stor kr. 5.000 – femtusenkroner, subsidiært 10 – ti – dagers fengsel. C dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale erstatning til D AS med kr. 28.633 – tjueåttetusensekshundreogtrettitre kroner i solidaransvar med A, E og B."
(3)B anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet knyttet til domfellelsen for grovt bedrageri. Han anket også over straffutmålingen. Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjaldt frifinnelsen av A og C.
(4)Eidsivating lagmannsrett avsa 19. september 2014 dom med slik domsslutning: "1. B, f. 00.00.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271, jf. straffeloven § 64 og § 63 første ledd, sammenholdt med de forhold som er rettskraftig avgjort i Nedre Romerike tingretts dom av 22. november 2013, til fengsel i 11 – elleve – måneder. Til fradrag i straffen kommer 31 – trettien – dager for utholdt varetekt. 2. A, f. 00.00. 1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271, jf. straffeloven § 64, til fengsel i 11 – elleve – måneder. Til fradrag i straffen kommer – 45 – førtifem – dager for utholdt varetekt. 3. C, f. 00.00. 1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 271a jf. 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271, jf. straffeloven § 64 og § 63 første ledd, sammenholdt med de forhold som er rettskraftig avgjort i Nedre Romerike tingretts dom av 22. november 2013, til fengsel i 7 – syv – måneder. Til fradrag i straffen kommer 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt."
(5)B, A og C har anket til Høyesterett.
(6)B har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen som anføres å være for streng.
(7)As anke foreligger ikke i original. I kopien som er sendt lagmannsretten per faks, er det gjort gjeldende at straffen er for streng.
(8)C har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen. Det er blant annet vist til at lagmannsretten har lagt vekt på fremlagte styreprotokoller fra 24. mars 2011 og 24. april 2011 for å knytte C til F AS. Det er ikke forsøkt bevist at C hadde noe med F AS å gjøre i perioden kredittkortene ble belastet. Videre er anført at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at tiltalen også for C gjelder medvirkning til forsettlig grovt bedrageri og ikke grovt uaktsomt grovt bedrageri, som tiltalen ble endret til av møtende aktor. Saken synes dårlig opplyst. Endelig er anført at den utmålte straffen på 7 måneders ubetinget fengsel er uforholdsmessig streng.
(9)Påtalemyndigheten har tatt til motmæle, og påstått ankene nektet fremmet. Det er i hovedtrekk gjort gjeldende at lagmannsrettens dom ikke er beheftet med saksbehandlingsfeil og at straffutmålingen er riktig.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker innledningsvis at det er krav om original underskrift på en ankeerklæring, og at oversendelse ved telefaks eller e-post ikke oppfyller kravet, jf. Rt. 2014 side 792 avsnitt 10. As anke oppfyller dermed ikke kravene i straffeprosessloven § 312 første ledd. Han er ved ankeutvalgets brev 12. november 2014 til hans forsvarer gitt en kort frist til å rette feilen ved å inngi original ankeerklæring. Dette ble ikke gjort. Utvalget finner det etter dette klart at As anke må avvises, jf. straffeprosessloven § 319 første ledd.
(11)Utvalget går så over til å behandle ankene fra B og C. C ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Etter straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum jf. andre ledd fjerde punktum kan hans anke da bare nektes fremmet dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner det klart at anken ikke vil føre frem. Avgjørelsen skal begrunnes, jf. § 323 andre ledd andre punktum. Utvalget behandler derfor først anken fra ham, som gjelder saksbehandlingen og straffutmålingen.
(12)Utvalget bemerker at det går klart frem av lagmannsrettens dom at den for Cs vedkommende gjelder grov uaktsom medvirkning til grovt bedrageri. Endringen i tiltalebeslutningen er omtalt i dommen på side 3 og side 8 øverst og er lagt til grunn ved behandlingen av skyldspørsmålet for hans vedkommende. Lagmannsretten uttaler at C synes å ha hatt en mindre rolle i saken enn de øvrige, og at det ikke er holdepunkter i saken for at han hadde positiv kunnskap om anskaffelsen av kortterminalen og bruken av forfalskede kredittkort, men at han har "latt seg bruke" av A og B ved gjennomføringen av bedrageriet. Det er vist til at han har gått med på utad å fremstå som kontaktperson for F ved inngåelsen av leieavtalen med G 16. juni 2011 og i søknaden 27. juni 2011 om å inngå samarbeidsavtale med D. Lagmannsretten fant at C er sterkt å bebreide for dette og for sin handlemåte 23. og 24. august 2011, som det gjøres nærmere rede for i dommen. Når det gjelder protokollen fra ekstraordinær generalforsamling 24. april 2011, uttaler lagmannsretten at omstendighetene rundt den er så vidt uklare at den ikke gir grunnlag for å trekke sikre slutninger om hans rolle i selskapet.
(13)Utvalget kan ikke se at anførslene om saksbehandlingsfeil kan føre frem. Det er ikke holdepunkter for at saken ikke var tilstrekkelig opplyst. Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kan utvalget ikke prøve, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd.
(14)Ved straffutmålingen tar lagmannsretten korrekt utgangspunkt i at C skal ha lavere straff enn for medvirkning til forsettlig grovt bedrageri, men legger vekt på at han har opptrådt svært grovt uaktsomt, og at det oppsto fare for tap på over 1,8 millioner kroner for D. Straffen omfatter for hans vedkommende også to tilfeller av forulemping av offentlig tjenestemann. Det er tatt hensyn til lang saksbehandlingstid. Straffen er etter utvalgets syn ikke blitt uforholdsmessig streng. Det dreier seg om konkret straffutmåling som ikke har betydning utenfor den foreliggende sak.
(15)Når det til slutt gjelder anken fra B, som ble domfelt både i tingretten og lagmannsretten, slik at samtykkevurderingen skal skje etter straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum, bemerker utvalget at bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ikke kan prøves av Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 306 andre ledd. Videre kan utvalget ikke se at hans anke over straffutmålingen reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak eller at det av andre grunner er særlig viktig å få den prøvd av Høyesterett.
(16)Anken fra A blir etter dette å avvise, mens ankene fra C og B ikke tillates fremmet.
(17)Kjennelsen og beslutningen er enstemmig.