(1)Saken gjelder spørsmål om juridisk utdrag skal tas ut av saken, eller om deler av utdraget skal nektes fremlagt, fordi det inneholder bevis.
(2)A har erklært anke over Hålogaland lagmannsretts dom 9. desember 2013 i sak nr. 13-087744ASD-HALO mot B AS. Saken gjelder erstatningskrav som følge av utsagn i nyhetsartikler og kommentarer i B. Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 8. mai 2014 (HR-2014-00916-U) ble As anke tillatt fremmet til behandling i Høyesterett. Saken er berammet til 11. november 2014. Det er satt av fire dager til ankeforhandlingen.
(3)I det juridiske utdraget som advokat Manshaus har utarbeidet, er det i forbindelse med avgjørelsene inntatt i Rt. 2002 side 764 og Rt. 1994 side 348 samt Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2008-10827, tatt med utdrag fra avisartiklene som i de nevnte sakene var gjenstand for ærekrenkelsesvurderingen. Ved prosesskriv 30. oktober 2014 har ankende part krevd at det juridiske utdraget, bind I, tas ut av saken, alternativt at utdraget rettes ved at de aktuelle sidene fjernes eller sladdes.
(4)A har i korte trekk anført at de aktuelle sidene i det juridiske utdraget er å betrakte som bevis, og ikke som rettskilder eller hjelpedokumenter, og at det følgelig er behov for utvalgets samtykke etter tvisteloven § 30-7. Det er også vist til at utdragets innhold ikke er godkjent av ankende part.
(5)B AS gjør gjeldene at det er tale om faksimiler som er ment som illustrerende eksempler under prosedyren. Det er fremhevet at faksimilene ikke utgjør bevis eller har bevisverdi i saken. Dokumentene er å betrakte som hjelpedokumenter. Det er også vist til at de samme sidene var inntatt i det juridiske utdraget for lagmannsretten. - 2 -
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at Lov om utdrag i sivile saker og straffesaker av 14. august 1918 nr. 2 (rettsutdragsloven) gjelder utdrag til bruk "under bevisførselen", jf. rettsutdragsloven § 1 og 2. Det er således ikke tilsvarende krav om vedtagelse av juridiske utdrag som for faktiske utdrag, jf. rettsutdragsloven § 3.
(7)Etter tvisteloven § 21-1 gjelder reglene om bevis det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken. Med hjemmel i tvisteloven § 9-14 andre ledd kan en prosessfullmektig bruke hjelpedokumenter til støtte for sin "redegjørelse" under hovedforhandlingen. Bestemmelsen gjelder – så langt den passer – også for den muntlige ankeforhandlingen i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30-11 andre ledd. Etter tvisteloven § 9-14 andre ledd andre punktum skal hjelpedokumenter imidlertid ikke utgjøre bevis i saken uavhengig av den redegjørelse de skal være til støtte for. Utvalget viser til utvalgets praksis i sakene HR-2010-1658-U, HR-2008-89 og Rt. 2005 side 446.
(8)Utvalget legger til grunn at dette materialet - selv om kopiene av artiklene ikke er fullstendige - er tatt inn i utdraget for å illustrere hva som var gjenstand for behandling i noen tilsvarende saker om ærekrenkelser. De aktuelle kopiene har preg av å være hjelpedokumenter som knytter seg til prosessfullmektigens "redegjørelse" for rettskildematerialet under ankeforhandlingen, og kan ikke anses for å ha noen selvstendig bevisverdi, jf. tvisteloven § 9-14 andre ledd. Det er følgelig ikke tale om "bevis" i tvistelovens forstand, og det er derfor heller ikke nødvendig med utvalgets samtykke etter tvisteloven § 30-7 første ledd.
(9)Kjennelsen er enstemmig.