(1)Anken gjelder lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(2)I forbindelse med at D ønsket å bygge ut sin eiendom, gnr. -- bnr. -- i X kommune, oppsto det tvist om grensen mellom hans eiendom og søstrene A, B og Cs eiendom, gnr. -- bnr. -. Det ble 15. januar 2013 holdt oppmålingsforretning. D aksepterte ikke resultatet i oppmålingsforretningen og anla grensegangssak.
(3)Salten jordskifterett avsa 7. juni 2013 dom med slik domsslutning: "1. Grensa for gnr --/-- mot gnr --/ går slik som skylddelingsforretningen av 18. mai 1934 tilsier, dvs. slik det fremkommer på kartet fra oppmålingsforretningen av 15.1.2013, fra punkt 1 til 8, fra punkt 8 til punkt 9, fra punkt 9 til punkt 1000 og videre tilbake til punkt 1. 2. Denne dommen settes til påanke straks."
(4)D anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som 18. juni 2014 avsa beslutning og dom med slik slutning: "1. Grensen mellom gnr. -- bnr. - og gnr. -- bnr. -- i X kommune går som beskrevet i kartutsnitt merket "--- X kommune", fra punkt 1, til punkt 8, til punkt 9, til nytt punkt A og derfra til punkt 1. 2. Sakskostnader for lagmannsretten tilkjennes ikke."
(5)Lagmannsretten kom til at D ikke kunne tilkjennes sakskostnader med hjemmel i tvisteloven § 20-2 eller § 20-3 – ettersom han verken hadde vunnet saken eller fått medhold av betydning. Lagmannsretten vurderte ikke hvorvidt A, B og C skulle få dekket sine sakskostnader etter samme bestemmelser.
(6)A, B og C har anket til Høyesterett over sakskostnadsavgjørelsen. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen og bevisvurderingen under sakskostnadsavgjørelsen. Det er i korte trekk anført:
(7)Det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet hvorvidt søstrene ABC skal tilkjennes sakskostnader etter tvisteloven § 20-2 eller § 20-3. Videre utgjør den manglende drøftelsen også en feil ved lagmannsrettens lovanvendelse. Endelig har lagmannsretten feilaktig lagt til grunn at Ds opptreden under saken ikke har hatt særlig innvirkning på det arbeid som ABC har måttet nedlegge under saksforberedelsen.
(8)A, B og C har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: D dømmes til å erstatte A, B og Cs sakskostnader for lagmannsretten med kroner 450 000 inklusive mva. Subsidiært: Hålogaland lagmannsretts dom punkt 2 vedrørende sakskostnader oppheves. I alle tilfeller: D dømmes til å erstatte A, B og Cs sakskostnader for Høyesterett med kroner 21 410 inkl. mva."
(9)D har tatt til motmæle, og har i korte trekk anført at lagmannsretten har vurdert sakskostnadsreglene riktig. Det foreligger heller ikke forsømmelser fra hans side som tilsier at de ankende parter skal tilkjennes sakskostnader. Uansett er sakskostnadskravet for lagmannsretten fra de ankende parter alt for høyt.
(10)D har nedlagt slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. A, B og C betaler saksomkostninger til D med kr 11.250,- inklusiv mva."
(11)Lagdommer Aksel-Bernhard Berggren har i oversendelsesbrev 21. september 2014 til Høyesterett gitt en uttalelse i anledning anken. Uttalelsen er uten betydning for ankeutvalgets avgjørelse.
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(13)Ankeutvalgets kompetanse er etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd begrenset til å prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisbedømmelsen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(14)Lagmannsretten har drøftet relativt inngående om D – den ankende part for lagmannsretten – burde tilkjennes sakskostnader. Retten kom til at tvisteloven § 20-2 ikke var anvendelig siden han ikke hadde vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige. Etter lagmannsrettens oppfatning fikk han heller ikke "medhold av betydning". Sakskostnader ble derfor ikke tilkjent etter tvisteloven § 20-3.
(15)Heller ikke ankemotpartene for lagmannsretten – søstrene ABC – ble tilkjent sakskostnader, men deres krav er utelukkende vurdert etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-4 første ledd bokstav c, som gir hjemmel for å tilkjenne sakskostnader uavhengig av utfallet.
(16)Når lagmannsretten kom til at den ene part verken hadde vunnet saken eller fått medhold av betydning, skulle den tatt stilling til om utfallet ga grunnlag for å tilkjenne den andre parten sakskostnader. Slik saken lå an, var det påkrevet å vurdere om søstrene ABC hadde vunnet saken etter § 20-2, eller i alle fall fått slikt medhold at § 20-3 kom til anvendelse. Det er ingen spor av en slik vurdering i lagmannsrettens premisser. Dette utgjør en saksbehandlingsfeil.
(17)Etter § 20-9 tredje ledd tredje punktum kan ankedomstolen treffe ny avgjørelse om sakskostnadene dersom den finner saken tilstrekkelig opplyst. Ankeutvalget har i dette tilfellet ikke tilstrekkelig grunnlag for å treffe ny avgjørelse.
(18)Lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse må etter dette oppheves.
(19)Anken har ført frem, og i samsvar med hovedregelen i § 20-2 må ankemotparten pålegges å betale sakskostnader for Høyesteretts ankeutvalg. Disse fastsettes etter oppgave fra den ankende parts prosessfullmektig til 13 000 kroner med tillegg av merverdiavgift og rettsgebyr, til sammen 21 410 kroner.
(20)Kjennelsen er enstemmig.