(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(2)Advokat Erling Moss ble 3. januar 2014 oppnevnt som forsvarer for A i medhold av straffeprosessloven § 100 første ledd, jf. § 96. Han var forsvarer for A i tingretten.
(3)Etter hovedforhandling fremmet advokat Moss salærkrav på 101 325 kroner, samt krav om dekning av utgifter til kopiering med 15 520 kroner.
(4)Rana tingrett varslet om mulig nedsettelse av salæret, og ved tingrettens beslutning 26. mars 2014 ble advokat Moss' salærkrav avgjort etter stykkprisforskriften og fastsatt til 18 939 kroner.
(5)Advokat Moss anket til Hålogaland lagmannsrett, som 7. juli 2014 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Rana tingretts beslutning oppheves. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke."
(6)Advokat Moss har påanket lagmannsrettens kjennelse punkt 2, det vil si avgjørelsen av sakskostnadskravet. Anken retter seg mot lagmannsrettens lovanvendelse. Det er blant annet gjort gjeldende at det var feil av lagmannsretten å avgjøre sakskostnadskravet etter tvisteloven § 20-12. Det følger av straffeprosessloven § 107, jf. § 78, jf. rettshjelploven § 27, at sakskostnadene skal avgjøres etter forvaltningsloven § 36.
(7)Advokat Moss har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. Advokat Erling Moss tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett på kr. 3.000,- inkl. mva med tillegg av gebyret på kr. 5.160."
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(9)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse. Ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(10)Lagmannsretten har vist til at anken har ført frem, og at advokat Moss som utgangspunkt har krav på erstatning for sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. annet ledd. Det er videre uttalt at saksforholdet faller inn under tvisteloven § 20-12 om sakskostnader som er påført på grunn av feil ved rettens behandling av saken, men at verken vilkårene i første ledd bokstav a eller b er oppfylt. Sakskostnader ble derfor ikke tilkjent.
(11)Anke til lagmannsretten over fastsetting av salær i straffesaker behandles etter reglene i rettshjelploven, jf. straffeprosessloven § 107 første ledd, jf. § 78 annet ledd siste punktum. Det følger av rettshjelploven § 27 siste ledd at krav om sakskostnader pådratt ved anke over en salæravgjørelse skal avgjøres etter forvaltningsloven § 36 første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner for at parten kan få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret avgjørelsen, jf. eksempelvis Rt. 2013 side 204 avsnitt 24.
(12)Lagmannsretten har behandlet advokat Moss' sakskostnadskrav etter tvisteloven § 20-12 og ikke etter forvaltningsloven § 36. Vurderingstemaet etter de to bestemmelsene er forskjellig. Det er ikke gjort noen vurdering av om advokat Moss har hatt "vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket", jf. forvaltningsloven § 36. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves på dette punkt.
(13)Advokat Moss har nedlagt påstand om tilkjenning av sakskostnader for Høyesterett. Kravet er på 3 000 kroner inkludert merverdiavgift, i tillegg til rettsgebyret. Ankeutvalget har kommet til at kravet bør tas til følge, jf. rettshjelploven § 27 siste ledd, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd.
(14)Når en næringsdrivende advokat representerer seg selv, foreligger det ikke avgiftspliktig omsetning av advokattjenester, og det kan ikke kreves dekning av merverdiavgift. Godtgjøringen settes derfor til 2 400 kroner pluss rettsgebyr på 5 160 kroner.
(15)Kjennelsen er enstemmig.