(1)Saken gjelder spørsmål om tingretten kunne avvise en klage over utleggsforretning på grunn av manglende prosessdyktighet etter tvisteloven § 2-2 femte ledd.
(2)B AS begjærte 16. mars 2012 utlegg mot A for et krav på til sammen 490.354,06 kroner. Ved Namsfogden i Asker og Bærums utleggsforretning 25. september 2012 ble det tatt utlegg i form av trekk i lønn med 22 000 kroner per måned. A klaget over utleggsforretningen til Asker og Bærum tingrett. Tingretten fant at A manglet prosessdyktighet etter tvisteloven § 2-2 femte ledd, og avsa kjennelse 14. januar 2014 med slik slutning: "Klagen avvises."
(3)A anket til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten avsa med samme begrunnelse som tingretten kjennelse 10. april 2014 med slik slutning: "Anken over Asker og Bærum tingretts kjennelse av 14. januar 2014 avvises."
(4)A har anket til Høyesterett. Det er blant annet gjort gjeldende at avvisning på grunn av manglende prosessdyktighet er brukt som et påskudd for å unnlate å behandle og avgjøre den aktuelle tvisten, og at underinstansenes kjennelser innebærer et misbruk av reglene om prosessdyktighet etter tvisteloven § 2-2. A har nedlagt påstand om at lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til en annen lagmannsrett, at førstelagmann Dahl og lagdommerne Holmedal, Lindbøl og Bech ved Borgarting lagmannsrett ilegges rettergangsbot, og at hun tilkjennes sakskostnader ved anken med 5 000 kroner, samt dekning av ankegebyrer.
(5)B AS har inngitt tilsvar. Det er i korte trekk anført at den ankende part ikke har den nødvendige prosessdyktighet til å inngi eller kreve anken behandlet for Høyesterett, og at anken således bør avvises. At saken har sitt utspring i en utleggsforretning avholdt etter begjæring fra ankemotpartens side, kan ikke ha betydning for rettens adgang til å avvise et påfølgende saksanlegg for domstolene, så lenge vilkårene i tvisteloven § 2-2 femte ledd er oppfylt. B AS har nedlagt påstand om at anken avvises og at A dømmes til å betale sakskostnader med 9 200 kroner.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at ankeutvalgets kompetanse er begrenset til å prøve saksbehandlingen og lovtolkingen, jf. tvisteloven § 30-6.
(7)Tvisteloven § 2-2 femte ledd har følgende ordlyd: "Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker."
(8)Under henvisning til denne bestemmelsen har flere saker anlagt av A vært avvist på grunn av manglende prosessdyktighet. Saken her er det imidlertid ikke A som har anlagt, men motparten, B AS. I en slik situasjon må A kunne benytte sin rett etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 til å klage til tingretten over utleggsforretningen, se også Schei m.fl.: Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave side 87, hvor det pekes på at det er uholdbart om bare den ene part i prosessen har rettsmiddeladgang.
(9)Ankemotparten har henvist til ankeutvalgets kjennelse 29. april 2014, HR-2014-00833-U. Forholdet i den saken var imidlertid ikke sammenlignbart med saken her. I den saken, som også gjaldt en utleggsforretning, hadde tingretten funnet at klageren ikke lenger hadde rettslig interesse i å få prøvd klagen, ettersom kravet var innfridd og utleggene slettet.
(10)Tingrettens og lagmannsrettens kjennelser blir etter dette å oppheve, jf. tvisteloven §§ 30-14 første ledd jf. 30-15 første ledd.
(11)Den ankende part har nedlagt påstand om rettergangsbot for førstelagmann Dahl og lagdommerne Holmedal, Lindbør og Bech. Utvalget finner det klart at vilkårene for ileggelse av rettergangsbot, jf. domstolloven § 200, ikke er oppfylt.
(12)Den ankende part har nedlagt påstand om sakskostnader med 5 000 kroner med tillegg til tilbakebetaling av ankegebyrer.
(13)Ankemotparten er selvprosederende og utvalget kan ikke se at det er påløpt sakskostnader ved utforming av anke og prosesskriv som kan kreves dekket. Derimot må ankemotparten i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 dekke ankegebyret for Høyesterett, 5 160 kroner.
(14)Også ankegebyret til lagmannsretten, 1 720 kroner, må, slik forholdene ligger an, dekkes av ankemotparten. Riktignok ble ikke anken forelagt ankemotparten av lagmannsretten. I sitt tilsvar til Høyesterett har imidlertid ankemotparten sluttet seg til og argumentert for at lagmannsrettens avgjørelse er riktig,
(15)Kjennelsen er enstemmig.