(1)Saken gjelder videre anke over lagmannsrettens kjennelse om varetektsfengsling.
(2)A, født 00.00.1992, er siktet for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ, straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd, straffeloven § 390 a og straffeloven § 342 første ledd bokstav b. Han ble ved Oslo tingretts kjennelse 16. juli 2014 varetektsfengslet frem til 13. august 2014.
(3)Ved Oslo tingretts kjennelse 12. august 2014 ble fengslingen forlenget til 26. august 2014. Fengslingsgrunnlaget var gjentakelsesfare. Kjennelsen har slik slutning: "A, født 00.00.1992, kan fortsatt holdes i varetektsfengsel inntil noe annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 26.08.2014."
(4)A anket til Borgarting lagmannsrett, som 15. august 2014 avsa kjennelse med slik slutning: "A løslates."
(5)Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er anført at lagmannsretten ved vurderingen av forholdsmessigheten av fortsatt fengsling ikke har anslått når hovedforhandling tidligst kan avvikles. Det er også anført at lagmannsretten ikke har dekning for sine uttalelser om at fornærmede kan forhindre siktede i å sende meldinger og henvende seg til henne på Facebook, og at dette uansett ikke var gjenstand for kontradiksjon.
(6)Forsvarer har inngitt merknader.
(7)Lagmannsretten har gitt anken oppsettende virkning.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset i medhold av straffeprosessloven § 388. Anken gjelder saksbehandlingen, som utvalget kan prøve.
(9)Lagmannsretten har lagt til grunn at påtalemyndigheten tar sikte på å holde A fengslet frem til hovedforhandling. Utover å konstatere at hovedforhandling ikke vil bli påbegynt i inneværende fengslingsperiode, har imidlertid lagmannsretten ikke anslått noe tidspunkt. Lagmannsretten har i stedet bygget sin forholdsmessighetsvurdering på at det fortsatt er uklart når hovedforhandling kan holdes.
(10)Når det skal vurderes om fengsling vil være et uforholdsmessig inngrep, må retten ta standpunkt til hvilket tidsperspektiv som legges til grunn. Hvis ikke, mangler et så viktig element i vurderingen at den nødvendigvis blir mangelfull.
(11)Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.
(12)Avgjørelsen er enstemmig.