(1)Anken gjelder krav om fremleggelse av bevis i en underliggende tvist om et pengekrav.
(2)A tok ut stevning mot B 16. september 2013 med påstand om tilbakebetaling av 940 000 kroner. I prosesskriv av 11. november 2013 og 6. desember 2013 provoserte A fremlagt selvangivelser eller utskrifter fra Bs ligning for årene 2005 til 2012, samt regnskap for C for 2008 til 2012 og dokumentasjon for tilskudd fra Innovasjon Norge. Provokasjonene ble ikke besvart, og 6. januar 2014 begjærte A kjennelse for plikten til å legge frem disse bevisene.
(3)Sunnmøre tingrett avsa 16. januar 2014 kjennelse med slik slutning: "B plikter ikke å fremlegge av kopi av selvangivelser eller utskrift av ligningene for årene 2005 til 2012, regnskap for C for årene 2008 til 2012 og dokumentasjon på tilskudd fra Innovasjon Norge."
(4)A anket kjennelsen til Frostating lagmannsrett.
(5)Før lagmannsretten rakk å ta stilling til anken, avholdt Sunnmøre tingrett 5. februar 2014 hovedforhandling i den underliggende saken mellom A og B.
(6)Den 17. februar 2014 avsa Frostating lagmannsrett kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. A tilpliktes å erstatte Bs saksomkostninger for lagmannsretten med 3 750 – tretusensjuhundreogfemti – kroner, innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
(7)Den 28. februar 2014 avsa Sunnmøre tingrett dom hvor B ble frifunnet for kravet om tilbakebetaling.
(8)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Han anfører at lagmannsretten har tatt feil i sin generelle rettslige forståelse av tvisteloven § 21-7 annet ledd bokstav b.
(9)A har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. B tilpliktes å erstatte A saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 4.000,- og for Høyesterett med kr. 5.000,-. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra kjennelsens forkynnelse."
(10)B anfører at lagmannsrettens kjennelse er korrekt.
(11)B har nedlagt slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. A tilpliktes å erstatte Bs saksomkostninger for Høyesterett med kr 5 000. 3. Oppfyllelsesfristen er på to uker fra kjennelsens forkynnelse."
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke over lagmannsrettens kjennelse, og at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven § 30-6.
(13)Det følger av tvisteloven § 29-2 annet ledd at avgjørelser om saksbehandlingen ikke kan ankes etter at den underliggende saken er avgjort. I tredje ledd første punktum heter det: "I saker som behandles muntlig, inntrer begrensningen i ankeretten etter annet ledd når rettsmøte for sluttbehandling innledes."
(14)Tingretten avholdt 5. februar 2014 hovedforhandling i den underliggende saken. Begrensingene i ankeretten etter tredje ledd var derfor inntrådt da lagmannsretten avsa kjennelsen 17. februar 2014. Istedenfor å realitetsbehandle anken skulle lagmannsretten da ha hevet saken, jf. Rt. 2013 side 221.
(15)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves, jf. tvisteloven § 30-3, jf. § 29-23 tredje ledd første punktum, jf. § 29-21 annet ledd, jf. § 29-20 annet ledd annet punktum. Videre må saken heves, jf. Rt. 2013 side 221.
(16)Siden saken blir hevet fordi den ikke kan avgjøres av domstolene, skal B anses å ha vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd. Etter hovedregelen i § 20-2 første ledd har hun da krav på erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten og Høyesterett. Kravet er på til sammen 8 750 kroner. Utvalget legger dette til grunn, jf. § 20-5.
(17)Kjennelsen er enstemmig.