(1)A har erklært anke over Borgarting lagmannsretts kjennelse 27. januar 2014 i sak nr. 13- 208825ASK-BORG/04 mot staten v/Utlendingsnemnda.
(2)Bakgrunnen for saken er i korte trekk:
(3)Ved vedtak av Utlendingsnemnda 3. januar 2013 ble A utvist fra Norge med to års innreiseforbud. Den 13. mai 2013 reiste han søksmål for Oslo tingrett om gyldigheten av vedtaket. I tillegg krevde han i punkt 2 i påstanden i stevningen dom for at han "kan for tiden ikke returneres til Rwanda". Denne del av påstanden ble avvist av tingretten ved kjennelse 25. november 2013, og ved Borgarting lagmannsretts kjennelse 27. januar 2014 ble anke over denne avvisningsavgjørelsen forkastet. A har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
(4)Høyesteretts ankeutvalg, som etter tvisteloven § 30-6 bokstav a har full kompetanse ved avgjørelsen av anken, bemerker:
(5)Det er riktig som anført av den ankende part at utlendingsloven § 73 gir et selvstendig vern mot utsending. Dette innebærer at det kan være grunnlag for vern etter denne bestemmelse selv om det er truffet et gyldig utvisningsvedtak. Hvorvidt vilkårene for vern mot utsending etter § 73 er oppfylt, må imidlertid vurderes av utlendingsmyndighetene på utsendingstidspunktet og kan ikke bringes inn for domstolene før det er truffet vedtak av forvaltningen.
(6)Utvalget finner det på denne bakgrunn enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av tvisteloven § 30-9 andre ledd. - 2 -
(7)Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader for Høyesterett med 10 000 kroner med tillegg av merverdiavgift. Påstanden tas til følge.