(1)Saken gjelder overprøving av vedtak i Pasientskadenemnda om at ankende parts krav etter pasientskadeloven er foreldet.
(2)A har fra slutten av 1980-tallet hatt lidelser som hun har satt i sammenheng med at hun i 1985 ble behandlet med kvisemiddelet Roaccutan.
(3)Den 1. juni 2011 krevde A erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for skader oppstått i forbindelse med behandlingen med Roaccutan. NPE avviste klagen i vedtak av 9. juni 2011 under henvisning til at kravet var foreldet etter 20-årsregelen i foreldelsesloven § 9 nr. 2 jf. pasientskadeloven § 5.
(4)A påklaget vedtaket til Pasientklagenemnda som stadfestet NPEs beslutning i vedtak av 3. januar 2012.
(5)Ved stevning av 10. september 2012 anla A søksmål mot staten for Oslo tingrett. Oslo tingrett avsa 18. desember 2012 dom med slik slutning: "1. Staten v/Pasientskadenemnda frifinnes. 2. A dømmes til å betale sakskostnader til Staten v/Pasientskadenemnda med 8 325 – åttetusentrehundreogtjuefem – kroner. Beløpet forfaller til betaling 2 – to – uker etter forkynnelse av denne dom."
(6)A anket til Borgarting lagmannsrett som 30. juli 2013 avsa dom med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 1 890 – ettusenåttehundreognitti – kroner til Staten v/Pasientskadenemnda innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen."
(7)A har 16. desember 2013 påanket lagmannsrettens dom og har i hovedsak gjort gjeldende:
(8)Det foreligger feil ved lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Kravet er ikke foreldet. Det vises til at Trygderetten har tilkjent uførepensjon med grunnlag i bruk av Roaccutan.
(9)A har lagt ned slik påstand, korrigert i prosesskriv av 24. februar 2014: "1. Staten [v/Pasientskadenemnda] kjennes erstatningsansvarlig for den skade og det med denne etterfølgende konsekvenser, som er påført [A] etter bruken av legemiddelet/cellegiften Roaccutan. 2. [Staten v/Pasientskadenemnda] dømmes til å betale sakens fulle omkostninger."
(10)Staten v/Pasientskadenemnda har i tilsvar av 7. februar 2014 i hovedsak gjort gjeldende:
(11)Saken skal avvises da lagmannsrettens dom ble forkynt for motparten 3. august 2013 og anken først innkom 16. desember 2013. Ankefristen på én måned er følgelig oversittet. Oppfriskning jf. tvisteloven § 16-12 bør ikke gis. Det vises til at det er usannsynlig at en anke vil føre frem, fristen er oversittet med tre måneder, det er ikke gitt en begrunnelse for forsømmelsen, og saken har vært behandlet i to instanser i forvaltningen og to instanser i domstolsapparatet. Saken er foreldet jf. foreldelsesloven § 9 første og annet ledd, og har ikke betydning utenfor den foreliggende sak, jf. tvisteloven § 30-4.
(12)Staten v/Pasientskadenemnda har lagt ned slik påstand: "Prinsipalt: Anken avvises. Subsidiært: Anken forkastes. I alle tilfelle: Staten v/Pasientskadenemnda tilkjennes sakens omkostninger."
(13)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken til Høyesterett er fremsatt over tre måneder etter ankefristens utløp. Tvisteloven § 16-13 andre ledd fastsetter at fristen for å begjære oppfriskning for oversittet ankefrist er én måned. Videre fastsetter § 16-13 tredje ledd at "[f]oreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra forsømmelsen". "Forsømmelsen" ble begått straks ankefristen var utløpt, jf. Rt. 2008 side 812 avsnitt 6 med henvisning til Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 428 første spalte. Dette innebærer at begjæringen om oppfriskning er for sent fremsatt, og må avvises. Da det dermed ikke kan gis oppfriskning, må også anken over lagmannsrettens kjennelse avvises, jf. tvisteloven § 16-9 første ledd, jf. § 16-7 første ledd bokstav d.
(14)Staten v/Pasientskadenemnda har krevd sakskostnader med 2 000 kroner. Kravet tas til følge.
(15)Kjennelsen er enstemmig.