(1)Saken gjelder konkursåpning etter konkursloven § 62, jf. konkursloven §§ 60 og 61. Spørsmålet er om lagmannsrettens kjennelse lider av saksbehandlingsfeil fordi retten ikke sørget for tilstrekkelig kontradiksjon.
(2)Skatt Vest innga 5. juni 2013 konkursbegjæring til Nordhordland tingrett. Grunnlaget for begjæringen var skyldig merverdiavgift på kroner 205 225. Rolvsvåg Industrihavn AS bestred kravet og at det var grunnlag for å åpne konkurs.
(3)Nordhordland tingrett avsa kjennelse 9. september 2013 med slik slutning: "Boet til Rolvsvåg Industrihavn AS, organisasjonsnummer 994608401, Solbjørgvegen 732, 5652 Årland, tas under behandling som konkursbo."
(4)Rolvsvåg Industrihavn AS anket til Gulating lagmannsrett, som 8. november 2013 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Rolvsvåg Industrihavn AS kr 5 000 – femtusen – til Skatt Vest innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne kjennelse."
(5)Rolvsvåg Industrihavn har påanket kjennelsen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen. Det er i korte trekk anført:
(6)Selskapets egenkapital ble styrket med ca. 1 million kroner på grunn av tvangssalg av en eiendom. Lagmannsretten har innhentet fordelingskjennelsen og fortolket den på en måte som ikke har vært påberopt. Partene har ikke fått muligheten til å uttale seg, og kravet til kontradiksjon er brutt. Det er lagt ned slik påstand: "1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 08.11.2013 i sak 13-169989ASK-GULA/AVD3 oppheves. 2. Skatt Vest dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens rente fra forfallstidspunktet til betaling skjer."
(7)Staten v/Skatt Vest har tatt til motmæle, og har blant annet anført:
(8)Partene har fått tilstrekkelig foranledning til å kommentere fordelingskjennelsen og betydningen av denne for insolvensvurderingen. Det foreligger ikke brudd på kravet til kontradiksjon. En eventuell feil har uansett ikke hatt betydning for lagmannsrettens kjennelse, jf. tvisteloven § 29-21. Det er lagt ned slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Rolvsvåg Industrihavn AS dømmes til å betale Staten v/Skatt vest sine sakskostnader for Høyesterett."
(9)Rolvsvåg Industrihavn AS, dets konkursbo, har inngitt tilsvar, men ikke ønsket å kommentere anken nærmere. Det er ikke nedlagt noen påstand.
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget har kompetanse til å prøve.
(11)For lagmannsretten gjorde ankende part gjeldende at selskapets stilling var styrket ved et gjennomført tvangssalg av boets eiendom gnr. 3 bnr. 99 i Samnanger kommune. Eiendommen hadde en bokført verdi på 687 500 kroner, og ved tvangssalget ble eiendommen solgt for 1 700 000 kroner. Kjøpesummen medgikk til dekning av selskapets pantekreditorer.
(12)Da eiendommens bokførte verdi var 687 500 kroner, oppsto det ved tvangssalget en betydelig regnskapsmessig gevinst. Nytt regnskap ble utarbeidet basert på det gjennomførte salget. I dette regnskapet ble det også gjort en betydelig nedskrivning på selskapets fordringer. Regnskapet, som ble fremlagt for lagmannsretten ved anken, viste etter dette en positiv egenkapital på 253 536,77 kroner.
(13)Etter å ha mottatt disse opplysningene ba lagmannsretten den ankende part om å fremlegge fordelingskjennelsen fra tvangssalget. Det ble ikke fra rettens side gitt uttrykk for hva den mente kjennelsen kunne avklare. Fordelingskjennelsen ble så fremlagt ved den ankende parts prosesskrift den 30. oktober 2013.
(14)I lagmannsrettens kjennelse redegjøres det for at det fremgår av fordelingskjennelsen: ". . . at salget ga dekning til DnB Nor Bank AS pantobligasjon med kr 520 441, og delvis dekning til Hansen Røssevold Holding AS for pantobligasjon med kr 1 123 713. For øvrig ble kjøpesummen fordelt med kr 9 546 i rettsgebyr og kr 46 300 i godtgjørelse til medhjelper."
(15)Lagmannsretten tilføyde deretter: "Det ble ikke foretatt utbetaling til selskapet, og salget ga heller ikke full dekning til kreditorene. Eiendommen er ført ut av selskapets eiendeler i regnskapet for 2013. Lagmannsretten kan etter dette ikke se at salget kan ha medført at selskapets egenkapital var positiv på konkursåpningstidspunktet, eller at salget har tilført selskapet kapital."
(16)Det er ikke noe i fordelingskjennelsen eller i det fremlagte regnskapet pr. 31. august 2013, som gir grunnlag for tvil om riktigheten av de regnskapsmessige konsekvenser som den ankende part har trukket. Den ankende part hadde etter utvalgets syn ingen foranledning til å utdype sine anførsler ytterligere.
(17)Det er ikke klart hva lagmannsretten har lagt til grunn, men retten kunne ikke fravike den forståelse som tilsynelatende bekreftes av det oppdaterte regnskapet og fordelingskjennelsen, uten å gi den ankende part anledning til å kommentere de faktiske og/eller rettslige synspunkter som likevel måtte kunne føre til et annet resultat. Bruddet på kontradiksjonsprinsippet kan ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(18)Utvalget tilføyer at det, som lagmannsretten har påpekt, er uten betydning for insolvenspresumpsjonen at kreditors krav senere har vist seg å være lavere enn det som lå til grunn for utlegget og konkursbegjæringen. Ved den fornyede solvensvurdering vil imidlertid lagmannsretten måtte bygge på skattekravet slik det fremstår etter at kravet er korrigert av skattemyndighetene.
(19)Sakskostnader tilkjennes som krevd.
(20)Avgjørelsen er enstemmig.