(1)Saken gjelder spørsmål om tvistemålsloven eller tvisteloven kommer til anvendelse ved anke over kjennelse om slutning og utlodning i felleseiebo.
(2)Etter begjæring fra B ble partenes felleseiebo tatt under offentlig skiftebehandling ved Bergen byfogdembetes beslutning 8. februar 2005. Bergen tingrett avsa 27. juni 2013 kjennelse om slutning og utlodning, med slik slutning: "Hermed er skiftet avsluttet. A betaler til B renter fra 1. april 2011 av tilgodehavende, stort kr. 4.622.110 til den til enhver tid gjeldende rentesats i henhold til ekteskapsloven § 70 fjerde ledd, frem til oppgjør skjer."
(3)Den 9. september 2013 anket A til Gulating lagmannsrett vedrørende sameieandel i eiendommene. B innga tilsvar og avledet anke vedrørende rentespørsmålet. Gulating lagmannsrett fant i kjennelse 29. november 2013 at anken følger tvistemålslovens regler. Før ikrafttredelsen av tvisteloven, med endringer i domstolloven § 140, 1. januar 2008 løp ankefristen i rettsferien. Lagmannsretten fant dermed at anken var fremsatt for sent, og avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken fra A avvises. 2. A tilpliktes innen 2 – to – uker etter at kjennelsen er forkynt å betale sakskostnader for lagmannsretten til B med kroner 12500 – tolvtusenfemhundre."
(4)A har anket til Høyesterett. Anken er angitt å gjelde rettsanvendelsen, og det er i korte trekk gjort gjeldende følgende:
(5)Etter forskrift om ikraftsetting av tvisteloven og om overgangsregler til tvisteloven § 2 er det ikke avgjørende når offentlig skifte ble begjært i saken. Spørsmålet er når den enkelte tvist oppstår. I den foreliggende sak oppstod tvisten i forbindelse med at Bergen tingrett foretok utlodning. Det er dermed tvistelovens regler som gjelder.
(6)Ankende part har nedlagt slik påstand: "1. Gulating lagmannsretts avgjørelse oppheves. 2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."
(7)B har inngitt tilsvar. Det er i korte trekk gjort gjeldende følgende:
(8)Anken reiser ikke spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, og det er heller ikke andre hensyn som taler for at anken bør prøves. Anken bør derfor ikke tillates fremmet, jf. tvisteloven § 30-5. Dersom anken tillates fremmet, er det gjort gjeldende at lagmannsrettens begrunnelse og resultat er riktig.
(9)Ankemotparten har nedlagt slik påstand: "1. Anken nektes fremmet. Subsidiært 2. Anken forkastes. I begge tilfeller 3. B tilkjennes sakens omkostninger med kr. 10.625,- ink. mva."
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse.
(11)Lagmannsrettens kjennelse bygger på at tvistemålsloven også får anvendelse i ankeinstansen når tingretten med rette har behandlet saken etter denne loven. Dette er ikke en riktig forståelse av overgangsreglene. Avgjørende for om tvisteloven får anvendelse ved lagmannsrettens behandling er om det er anket etter den 31. desember 2007, jf. overgangsforskriften 17. juni 2005 nr. 90 § 2 bokstav d. Lagmannsretten skulle da også hva angår ankefrist ha bygget på tvistelovens regler.
(12)Det er etter tvisteloven på det rene at ankefristen ikke løper i rettsferien, jf. Rt. 2008 side 1263. Det er da klart at anken er rettidig, og lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
(13)Ankemotpartene har krevd seg tilkjent sakskostnader, og sakskostnader for nødvendig advokatbistand for Høyesterett tilkjennes med 10 160 kroner hvorav 5000 kroner utgjør salær inkl. merverdiavgift.
(14)Ankemotparten har også krevd sakskostnader for lagmannsretten. Når lagmannsrettens avgjørelse oppheves vil imidlertid sakskostnader for lagmannsretten ikke kunne tilkjennes av Høyesterett. Lagmannsretten vil selv ta stilling til sakskostandsspørsmålet basert på resultatet ved den nye behandlingen av anken dit. Lagmannsretten vil da måtte vurdere de samlede kostnader inklusive de kostnader som påløp ved første gangs behandling av anken.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.