(1)Saken gjelder spørsmålet om en ankesak i lagmannsretten skal settes med lagrette eller meddomsrett.
(2)Ved Oslo statsadvokatembeters tiltalebeslutning 8. juli 2013 ble A, født 00.00.1975, satt under tiltale til ervervelse av dom på overføring til tvunget psykisk helsevern for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd og straffeloven § 223 første og annet ledd. I tiltalebeslutningen ble det tatt forbehold om at det kan bli nedlagt påstand om forvaring med en tidsramme på 21 år.
(3)Oslo tingrett avsa 25. oktober 2013 dom med slik domsslutning. "1. A, født 00.00.1975, dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 nr. 1 jf. lov om psykisk helsevern kapittel 5. 2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 20 000 – tjuetusen - kroner. 3. A dømmes til å betale oppreisning til C med 20 000 – tjuetusen - kroner. 4. A dømmes til å betale erstatning til B og C med 78 349,24 - syttiåttetusentrehundreogførtini24/100 - kroner. 5. A frifinnes for krav om oppreisning fra D. 6. Oppfyllesesfristen for post 2-4 er 2 uker fra dommens forkynnelse."
(4)A anket reaksjonsfastsettelsen, herunder bevisvurderingen om A har begått de straffbare handlinger som omhandlet i tiltalebeslutningen, og hvor det også ble bestridt at A var i en tilstand som omfattes av straffeloven § 44. I tillegg ble det anket over idømte erstatningskrav.
(5)Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 13. desember 2013 ble anken henvist til ankeforhandling.
(6)Forberedende dommer i Borgarting lagmannsrett besluttet 19. desember 2013 at saken skal gå for lagrette.
(7)Påtalemyndigheten har anket forberedende dommers beslutning. Anken gjelder lovanvendelsen, og det er i korte trekk anført: A ble i samsvar med tiltalen og aktors påstand dømt til tvunget psykisk helsevern og formelt gjelder ikke anken hans straff. Det er blant annet vist til merknadene til straffeprosessloven § 352 i Ot.prp. nr. 78 (1992-1993) om at "(r)ene sikringssaker skal for eksempel ikke behandles med jury", LB-2005-12926 og uttalelser i juridisk litteratur.
(8)As forsvarer har inngitt merknader i anledning anken, hvor det i korte trekk er anført at det ikke er inngitt noen anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men at det ikke er gitt at anken ikke skal behandles med lagrette selv om anken kun gjelder reaksjonsfastsettelsen.
(9)Høyesteretts ankeutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
(10)A har i anken til lagmannsretten – i tillegg til at han bestrider å ha foretatt de handlinger som er beskrevet i tiltalebeslutningen – gjort gjeldende at han på gjerningstidspunktet ikke var i en tilstand som omfattes av straffeloven § 44, og at grunnvilkåret for dom på overføring til tvunget psykisk helsevern derfor ikke er oppfylt. Han har i anken tatt forbehold om ytterligere bevisføring og sakkyndighet om dette spørsmålet.
(11)Anken innebærer at spørsmålet om As tilregnelighet vil bli gjenstand for bevisføring og avgjørelse i lagmannsretten.
(12)Spørsmålet om tiltalte var tilregnelig på gjerningsøyeblikket hører under skyldspørsmålet, jf. Andenæs/Myhrer, Norsk straffeprosess, 4. utgave, side 139, og må i sak om overtredelse av straffeloven § 233 avgjøres av lagretten.
(13)Ankeutvalget kan på denne bakgrunn ikke se at forberedende dommers beslutning om at ankesaken skal gå for lagrette, lider av feil ved lovanvendelsen. Anken må derfor forkastes.
(14)Kjennelsen er enstemmig.