(1)Saken gjelder anke over lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelse for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ, jf. § 232, og spørsmål om avvisning av en tiltale fordi beslutningen om å omgjøre en tidligere henleggelse av forholdet omfattet av tiltalen, var beheftet med feil, jf. straffeprosessloven § 74.
(2)Bergen tingrett avsa 20. juni 2013 dom med slik domsslutning: "A, født 00.00.1990, dømmes for overtredelse av strl. § 229 første straffalternativ, jf. strl. § 232 og strl. § 228 første ledd til en straff av fengsel i 6 – seks – måneder, jf. § 63 annet ledd. Fullbyrdelsen av 2 – to – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år. Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager."
(3)A anket til Gulating lagmannsrett, som 23. oktober 2013 avsa dom med slik domsslutning: "1. Bergen tingretts dom 20. juni 2013 i sak 13-028585 oppheves hva gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd som nevnt i tiltalevedtak 6. juni 2013, og forholdet avvises fra domstolen. 2. I Bergen tingretts dom 20. juni 2013 i sak 13-028585 for øvrig, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 – etthundreogtyve – dager."
(4)A har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og straffutmålingen for så vidt gjelder domfellelsen for legemsbeskadigelse.
(5)Påtalemyndigheten har anket over lagmannsrettens opphevelse av tingrettens dom for så vidt gjelder domfellelsen for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, og lagmannsrettens avgjørelse om å avvise dette forholdet.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at når det gjelder anken fra A finner utvalget enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.
(7)Når det gjelder påtalemyndighetens anke finner ankeutvalget det enstemmig klart at Gulating lagmannsretts dom bør oppheves for så vidt gjelder lagmannsrettens opphevelse av Bergen tingretts domfellelse for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, og avvisningen av forholdet fra domstolen, jf. straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a.
(8)Forfølgningen for dette forholdet ble ved vedtak 25. januar 2013 henlagt etter bevisets stilling. Etterforskningen ble senere gjenopptatt etter beslutning av en politifullmektig uten utvidet påtalekompetanse. Det ble tatt ut tiltale 6. juni 2013 av en politiadvokat med påtalekompetanse.
(9)Lagmannsretten har lagt til grunn at vilkårene for å omgjøre beslutningen om henleggelse etter straffeprosessloven § 74 ikke var til stede. Det er i dommen vist til at politifullmektigen som besluttet ny etterforskning, ikke hadde utvidet påtalekompetanse, og derfor heller ikke hadde anledning til å omgjøre en henleggelsesbeslutning. Lagmannsretten har ved dette kommet i skade for å overse at § 74 er begrenset til å gjelde den rettslige behandlingen – "forfølgningen" – mot siktede, jf. Bjerke, Keiserud, Sæther, Straffeprosessloven kommentarutgave (4. utgave) side 317. Bestemmelsen er ikke til hinder for at en tjenestemann i politiet som ikke har påtalekompetanse tar opp igjen den utenrettslige etterforskingen dersom det er grunn til det. I den foreliggende saken var det bare fornyet etterforsking som ble satt i verk av politifullmektigen som ikke hadde utvidet påtalekompetanse. Beslutningen om å gjenoppta den rettslige forfølgningen ble tatt av en påtalekompetent politiadvokat, ved tiltalebeslutningen 6. juni 2013. Lagmannsretten har således knyttet sin vurdering av om vilkårene etter straffeprosessloven § 74 var oppfylt, til feil beslutning. Lagmannsrettens dom må etter dette oppheves for så vidt gjelder denne del.