Dommarar: Stabel, Normann, Sæbø, Noer, Tjomsland Saka gjaldt straffutmåling for forsettleg drap. Drapet blei utført ved at den domfelte tildelte den fornærma til saman 33 knivstikk. Årsaka var ein diskusjon mellom den fornærma og ein venn av den domfelte. Den domfelte blanda seg inn, noko som førte til at den fornærma gav han eit knyttneveslag medan han heldt han fast. Den domfelte stakk da den fornærma minst fire gonger i brystkassa, og deretter meir enn tjue gonger i ryggen, etter at den fornærma sleppte taket og fall ned på golvet. Stikka blei påførte med stor kraft. Det dreidde seg ikkje om ein nødverjesituasjon. Etter lovendringa 25. juni 2010 skal normalstraffenivået for "ordinære drap" ikkje liggje under fengsel i 12 år. På grunn av den brutale drapsmåten kom Høgsterett, som tingretten og lagmannsretten, til at straffa måtte liggje høgare enn det. Det blei også lagt vekt på at den domfelte i ettertid hindra vennen og sambuaren hans i å ringje etter hjelp og trua dei til å gi falsk forklaring om ein ukjend gjerningsmann. Lagmannsretten sette straffa til fengsel i 13 år. Høgsterett forkasta anken frå påtalemakta.
(1)Dommer Stabel: Saken gjelder straffutmåling ved forsettlig drap, straffeloven § 233 første ledd.
(2)A ble 13. mars 2012 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 233 første ledd. Det faktiske grunnlaget for tiltalen var beskrevet slik: "Torsdag 2. februar 2012 ca kl. 14.20 i -----veien -- i X stakk han B 33 ganger med en kniv i overkroppen og hodet. Tretten av knivstikkene gikk gjennom brystveggen, hvorav ett av disse inn i hjertet, og B døde etter kort tid av forblødning."
(3)Ved Oslo tingretts dom 30. mai 2013 ble han dømt til fengsel i 14 år.
(4)A anket over straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett avsa 16. september 2013 dom der straffen ble endret til fengsel i 13 år.
(5)Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over lagmannsrettens straffutmåling. Det er gjort gjeldende at straffen bør settes til fengsel i 14 år. A har gjort gjeldende at lagmannsrettens straffutmåling er riktig.
(6)Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(7)Det var ikke bevisførsel om det straffbare forholdet i lagmannsretten. Lagmannsretten bygget på tingrettens beskrivelse, der det fremgår at A var på besøk hos sin venn C og hans samboer. Fornærmede B kom innom i forbindelse med en uenighet mellom ham og paret om oppgjør for en hundevalp. Det het videre i dommen: "Retten legger på grunnlag av den samlede bevisførsel til grunn at tiltalte blandet seg inn i samtalen mellom C og B, og at det oppsto en konfrontasjon mellom tiltalte og B, hvor tiltalte ble tildelt et knyttneveslag i ansiktet."
(8)Retten fant det bevist at A hadde hentet en kniv på kjøkkenet før han gikk bort til de to i sofaen. Videre het det: "I tråd med tiltaltes forklaring legger retten uansett til grunn at tiltalte opplevde at han var i en presset situasjon da han ble holdt fast av B, og at det var i denne situasjonen at han stakk kniven flere ganger i brystet og/eller flanken til B. Den truende situasjonen tiltalte opplevde fra Bs side, var likevel over da tiltalte, etter at B hadde falt ned på gulvet, satte seg på huk og hugget kniven i ryggen på B, ikke 3-4 ganger, men flereogtyve ganger, slik obduksjonen viste. Noen nødvergesituasjon forelå da uansett ikke, og tiltalte har i retten også erkjent straffeskyld for forsettlig overtredelse av straffeloven § 233 første ledd."
(9)Etter lovendringen 25. juni 2010 er strafferammen for forsettlig drap etter straffeloven § 233 første ledd fengsel i minst åtte og maksimalt 15 år. I Prop. 97 L (2009–2010) side 38 er det gitt uttalelser om normalstraffenivået. Det sies at normalstraffenivået for det som er kalt "ordinære drap" – drap der det ikke foreligger særskilte formildende eller skjerpende omstendigheter – ikke bør settes under 12 år. For drap hvor det gjør seg gjeldende straffeskjerpende omstendigheter, må det skje en konkret vurdering. Sentrale momenter vil blant annet være om drapet er begått på en graverende måte, var planmessig utført, ble begått for å lette eller skjule et annet lovbrudd eller for å unndra seg straff for et annet lovbrudd.
(10)Lagmannsretten har, som tingretten, lagt til grunn at det foreligger skjerpende omstendigheter som tilsier at fengselsstraffen må bli høyere enn normalnivået på 12 år. Hensett til den brutale måten drapet ble utført på, med til sammen 33 knivstikk, finner jeg det klart at dette må være tilfellet. Jeg viser til lagmannsrettens beskrivelse: "Etter lagmannsrettens syn bør straffen være strengere enn 12 år, og det legges da særlig vekt på den brutale måten drapet ble begått på. Drapet ble utført med til sammen 33 knivstikk. Av disse var fire knivstikk i brystkassen og mer enn 20 knivstikk i ryggen. Stikkene i ryggen var påført B etter at han ble liggende på magen på gulvet og ikke lenger utgjorde noen fare eller trussel mot A. Som tingretten peker på må A også ha benyttet stor kraft, fordi kniven har gått gjennom fem lag med klær i tillegg til at den har gått gjennom brysthulen og beinstruktur."
(11)I tillegg legger jeg, som lagmannsretten, i skjerpende retning vekt på As etterfølgende opptreden. Det fremgår av dommen at han hindret Cs samboer i å ringe etter hjelp før forklaringene fra henne, C og ham selv om en ukjent gjerningsmann, var samkjørt. De to ble også truet til å fortelle denne historien til politiet, noe som medførte flere ukers varetekt for dem.
(12)At A følte seg presset etter han ble holdt fast og tildelt et knyttneveslag, kan ikke anses som en formildende omstendighet, men er likevel et element i det totalbildet som forelå.
(13)Det er skjerpende at A tidligere er domfelt for voldsbruk i Y. Disse forholdene er imidlertid ikke så alvorlige at de kan tillegges særlig vekt i denne saken.
(14)Jeg er enig med lagmannsretten i at As tilståelse, som først kom i tingretten, må tillegges en viss, om enn beskjeden, vekt.
(15)Alt i alt er jeg kommet til at den straffen lagmannsretten har utmålt – fengsel i 13 år – er tilstrekkelig.
(16)Varetektsfradraget er nå på 716 dager.
(17)Jeg stemmer for denne
(18)Dommer Normann: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
(19)Kst. dommer Sæbø: Likeså.
(20)Dommer Noer: Likeså.
(21)Dommer Tjomsland: Likeså.
(22)Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne