(1)Høyesteretts ankeutvalg tillot 9. september 2013 fremmet anken fra staten v/Forsvarsdepartementet over Borgarting lagmannsretts dom 7. mai 2013 i sak nr. 11-198142ASD-BORG/02 mot A. Saken gjelder om det i strid med likestillingsloven ble lagt vekt på kjønn ved utnevnelse av B som kontreadmiral og sjef for Forsvarets skolesenter.
(2)B erklærte i prosesskriv 27. november 2013 partshjelp til fordel for staten v/Forsvarsdepartementet. Det er anført at vilkårene for partshjelp er oppfylt, og at "særlige grunner" tilsier at den tillates, jf. tvisteloven § 30-7. Den ankende part har støttet Bs erklæring om partshjelp.
(3)Ankemotparten har bestridt partshjelpen under henvisning til at vilkårene i tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav a ikke er oppfylt. Det vises blant annet til at B ugjenkallelig er utnevnt i stillingen, og at hennes rettsstilling derfor ikke blir påvirket av utfallet av saken. Etter ankemotpartens syn foreligger det uansett ikke særlig grunner for å tillate partshjelpen.
(4)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at etter tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav a skal partshjelp tillates for "den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner".
(5)I Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 420 heter det om denne bestemmelsen blant annet at det "i utgangspunktet" kreves at "partshjelperens egne rettigheter eller plikter må kunne bli påvirket av domsresultatet".
(6)Det fremgår av rettspraksis at det er tilstrekkelig for å tillate partshjelp at domsutfallet kan få direkte faktisk betydning for partshjelperens rettigheter eller plikter, og at partshjelperen som - 2 - følge av dette har et reelt behov for å intervenere i saken for å ivareta sine interesser, se Rt. 2005 side 760 og Rt. 2005 side 831. Det kreves ikke at dommen i saken får rettskraftvirkninger for vedkommende, jf. Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, side 449–450 og Schei mfl., Tvisteloven – kommentarutgave, 2. utgave 2013, side 524. Kravet om "reelt behov begrunnet i egen rettsstilling" i § 15-7 første ledd bokstav a minner om vilkåret i § 1-3 andre ledd om at den som vil reise sak, "må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte". Situasjonene de to bestemmelsene regulerer, er imidlertid vesensforskjellige, og det kan ikke stilles like strenge krav for å tillate inntreden i en sak som partshjelper som for adgangen til selv å reise sak.
(7)Ankeutvalget er kommet til at vilkårene for partshjelp etter tvisteloven § 15-7 første ledd bokstav a er oppfylt. Utfallet av saken kan lett få betydning for hvordan B vil bli vurdert dersom hun senere søker en annen stilling. Hun har således en direkte interesse i utfallet av saken, og som følge av dette har hun et reelt behov for å kunne tre inn i saken som partshjelper for staten.
(8)Tvisteloven § 30-7 første ledd anvendes analogisk når vurderingen av om partshjelp skal tillates etter at anken er tillatt fremmet, se blant annet Rt. 2011 side 817 avsnitt 3 med videre henvisninger. I tillegg til at de alminnelige vilkårene for partshjelp må være oppfylt, kreves det derfor at ankeutvalget finner at "særlige grunner" taler for å tillate partshjelpen. Om denne vurderingen heter det i HR-2011-1751-U: "Ved vurderingen av om særlige grunner foreligger, har utvalget ved tidligere avgjørelser lagt vekt på om partshjelpen vil føre til noen endring av sakens karakter eller vidløftiggjøring av saken. Særlig har det vært lagt vekt på om partshjelperen vil kunne opptre innenfor den fastsatte tidsrammen for saken, om dette vil skje til fortrengsel for den annen part, og om hjelpen kan føre til dobbeltbehandling, eventuelt om dette kan unngås ved at part og partshjelper benytter samme prosessfullmektig."
(9)Utvalget kan ikke se at partshjelpen vil føre til noen endring av sakens karakter eller vidløftiggjøring av saken. Partshjelperens prosessfullmektig har gitt uttrykk for at det ikke er behov for å utvide tidsrammen, og at det legges opp til en arbeidsdeling med den ankende parts prosessfullmektig.
(10)På denne bakgrunn tillates B å opptre som partshjelper for staten v/Forsvarsdepartementet.
(11)Kjennelsen er enstemmig.