(1)Saken gjelder prøving av om vilkårene for utlevering av en domfelt litauisk statsborger til Litauen er oppfylt.
(2)Litauiske myndigheter har begjært A pågrepet og utlevert med grunnlag i en dom avsagt av en lokal domstol i Litauen 31. mai 2011. A ble her dømt til fengsel i 3 år og 8 måneder for blant annet ordensforstyrrelser og legemskrenkelse. Dommen er overprøvd av to ankeinstanser, og er rettskraftig etter dom av litauisk Høyesterett 25. september 2011.
(3)A ble pågrepet og første gang fengslet ved Bergen tingretts kjennelse 26. april 2013 med hjemmel i utleveringsloven. Han har siden vært fengslet.
(4)Politiet brakte 6. august 2013 saken inn for retten for prøving av om vilkårene for utlevering er til stede. Bergen tingrett avsa 28. november 2013 kjennelse med slik slutning: "Vilkårene for utlevering av A, født 00.00.1986, er til stede."
(5)A anket til Gulating lagmannsrett, som 17. desember 2013 avsa kjennelse med slik slutning: "Anken forkastes."
(6)A har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Det gjøres blant annet gjeldende at kjennelsen er truffet uten at en påtegning fra påtalemyndigheten var gjort kjent for forsvareren.
(7)Påtalemyndigheten har inngitt bemerkninger, og påstått anken forkastet.
(8)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke over kjennelse, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven § 388. Anken retter seg blant annet mot lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve.
(9)A anke til lagmannsretten er datert 9. desember 2013. Påtalemyndigheten kommenterte anken i en påtegning datert 13. desember 2013, innkommet til lagmannsretten 16. desember 2013. Påtalemyndigheten imøtegår her forsvarerens anførsler relativt detaljert. Forsvareren innga et prosesskrift 16. desember 2013, men uten at påtegningen ble kommentert. Slik saken er opplyst for ankeutvalget, må det legges til grunn at påtalemyndighetens påtegning ikke var gjort kjent for forsvareren før lagmannsretten avsa kjennelsen 17. desember 2013. Det foreligger således et brudd på retten til kontradiksjon.
(10)Det er i praksis stilt små krav til sannsynliggjøring av at brudd på retten til kontradiksjon kan ha hatt betydning for resultatet, jf. Rt. 2013 side 4 avsnitt 18 med videre henvisninger. Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at feilen kan ha virket inn på resultatet.
(11)I en telefaks fra lagmannsretten i forbindelse med oversendelse av anken til Høyesterett er det opplyst at "[r]etten har vurdert anken og ikke funnet grunn til omgjøring". Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til reparasjon av saksbehandlingsfeilen, jf. Rt. 2003 side 1625, hvor det fastslås at den nye vurderingen må foretas av tre dommere, og at de alle må undertegne beslutningen.
(12)Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves.
(13)Avgjørelsen er enstemmig.