(1)Saken gjelder spørsmål om sakskostnader for lagmannsretten etter at anke ble trukket og avledet anke falt bort.
(2)B gikk til sak mot A med krav om å få fastslått samvær med deres felles datter C. Saken ble brakt inn for Larvik tingrett ved stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse. A fremmet i tilsvaret krav om å bli tilkjent foreldreansvaret for datteren alene.
(3)Larvik tingrett avsa dom 24. februar 2012 med slik domsslutning: "1. B gis rett til samvær under tilsyn med C første lørdag hver måned med fem timer hver gang, under tilsyn. 2. B og A har felles foreldreansvar for C. 3. Sakskostnader tilkjennes ikke."
(4)B anket tingrettens avgjørelse av spørsmålet om samvær inn for Agder lagmannsrett. A innga avledet anke om avgjørelsen av foreldreansvar og sakskostnader.
(5)I prosesskriv 8. mars 2013 trakk B anken tilbake med den følge at den avledede anken falt bort jf. tvisteloven § 29-7 fjerde ledd. Agder lagmannsrett avsa deretter 4. juli 2013 kjennelse med slik slutning: "1. Ankesaken heves. 2. Sakskostnader idømmes ikke for anke og avledet anke for lagmannsretten."
(6)A har i rett tid påanket sakskostnadsavgjørelsen og har gjort gjeldende at lagmannsretten la feil faktum til grunn. Det ikke er korrekt at hun har hatt fri rettshjelp. Det er videre anført at lagmannsretten la feil rettsanvendelse til grunn når retten kom til at tungtveiende grunner tilsa at B skulle fritas for sakskostnader.
(7)A har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: 1. B dømmes til å betale sakens kostnader for lagmannsretten. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler B kr. 12.500,- Subsidiært: 1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 2 oppheves for så vidt gjelder sakens kostnader for lagmannsretten. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler B kr. 12.500,-."
(8)B har inngitt tilsvar og har anført at lagmannsrettens avgjørelse av sakskostnadsspørsmålet er riktig.
(9)B har lagt ned slik påstand: "1. Verken den prinsipale eller den subsidiære påstand tas til følge. 2. B/det offentlige tilkjennes saksomkostninger med kr. 5.000,-"
(10)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en særskilt anke over lagmannsrettens kjennelse om sakskostnader. Utvalgets kompetanse er begrenset etter tvisteloven § 20-9 tredje ledd til å gjelde lovanvendelsen, saksbehandlingen og bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen.
(11)Lagmannsretten har uttalt følgende om sakskostnadene for lagmannsretten: "Spørsmålet om sakskostnader for lagmannsretten skal avgjøres under ett for anken og avledet anke, se Schei mfl. Tvisteloven kommentarutgave, [1. utgave] side 1296. Frafall av anke med nevnte konsekvenser for avledet anke, medfører at ankemotpartene ved begge anker har vunnet saken, se tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Lagmannsretten finner at det foreligger tungtveiende grunner til å frita ankende part i hovedanken og ankende part i den avledede anke for erstatningsansvaret for sakskostnader. Som felles avgjørelse om ansvaret for sakskostnader for alle krav i saken, fastsetter derfor lagmannsretten at sakskostnader ikke idømmes. Det vises til tvisteloven § 20-2 tredje ledd samt Schei mfl. side 913 om spesielt familiesaker. Begge parter har for øvrig fri rettshjelp i anledning ankesaken."
(12)A hadde ikke fri rettshjelp i ankesaken. Lagmannsrettens avgjørelse bygger derfor på feil faktum. Bemerkningen om fri rettshjelp kommer etter lagmannsrettens konklusjon. Etter utvalgets syn er det likevel nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for den avgjørelsen som er anket. Lagmannsrettens avgjørelse må derfor oppheves.
(13)Når det gjelder sakskostnadsansvar ved avledet anke, viser utvalget til Schei med flere, Tvisteloven, Kommentarutgave, 2. utgave side 1027–1028, hvor det blant annet heter på side 1028: "Ankeutvalget har for øvrig videreført praksis fra tvistemålslovens tid om at den ankende part – ankemotparten i den avledete anken – ikke kan kreve erstatning for sakskostnader i forbindelse med den avledete anken når den faller bort etter § 29-7 fjerde ledd … ."
(14)Anken har ført frem, og den ankende part har i utgangspunktet krav på å få dekket sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2. På bakgrunn av sakens tema for ankeutvalget finner utvalget at sakskostnader etter omstendighetene ikke bør tilkjennes.
(15)Avgjørelsen er enstemmig.