(1)Saken gjelder spørsmål om skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd begrenser debitors rettigheter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd.
(2)Staten v/X kemnerkontor begjærte 10. mars 2010 tvangssalg av en fast eiendom i Y tilhørende A. Grunnlaget for begjæringen var en utleggsforretning fra 29. juni 2009.
(3)Heggen og Frøland tingrett avsa 16. april 2012 kjennelse hvor begjæringen ble tatt til følge. Borgarting lagmannsrett opphevet 15. juni 2012 tingrettens kjennelse på grunn av saksbehandlingsfeil.
(4)Etter at begge parter hadde fått uttale seg, avsa Heggen og Frøland tingrett ny kjennelse om tvangssalg 20. februar 2013.
(5)A anket kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som ved kjennelse 12. juli 2013 forkastet anken.
(6)A har anket lagmannsrettens kjennelse og gjør gjeldende at lagmannsretten tok feil når den kom til at A ikke kan få prøvd sine materielle innsigelser til skattevedtaket når fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd er utløpt.
(7)Det gjøres videre gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at det ikke ble avholdt muntlige forhandlinger.
(8)A har nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: Borgarting lagmannsretts kjennelse datert 12.07.2013 oppheves. Subsidiært: Statens begjæring om tvangssalg avvises. 2. Staten ved X kemnerkontor tilpliktes å erstatte A hans saksomkostninger med tillegg av lovens rente fra det forfallstidspunktet retten måtte fastsette og frem til betaling skjer."
(9)Staten v/X kemnerkontor har gjort gjeldende at det ikke er feil lovtolkning når lagmannsretten har lagt til grunn at fristbestemmelsen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd går foran tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd.
(10)Det foreligger heller ikke feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
(11)Staten v/X kemnerkontor har nedlagt slik påstand: "1. Anken forkastes. 2. Staten ved X kemnerkontor tilkjennes sakskostnader for Høyesterett."
(12)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovforståelse, jf. tvisteloven § 30-6, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-12.
(13)Skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd første og annet punktum fastsetter fristen for å kreve rettslig prøving av gyldigheten av ligningsvedtak i saker om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Bestemmelsen lyder slik: "Etter utløpet av fristen i ligningsloven § 11-1 fjerde ledd kan ligningsavgjørelsen ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over."
(14)Fristen for å reise søksmål etter ligningsloven § 11-1 fjerde ledd første punktum er seks måneder fra skatteoppgjøret eller endringsvedtaket ble sendt skattyteren. Det følger imidlertid av § 11-1 fjerde ledd siste punktum at skattyter får en tilleggsfrist på tre måneder i saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring i tråd med reglene i § 17-1 femte ledd. Fristen løper i slike tilfeller fra det tidspunkt utleggsforretningen avholdes, jf. Rt 2012 side 1188.
(15)Ligningsvedtakene er særlig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-1 og 7-2, jf. skattebetalingsloven § 14-1. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd får da anvendelse. Ankende part anfører at denne bestemmelsen gir A rett til å fremme sine innsigelser mot tvangsgrunnlaget uavhengig av fristen i § 17-1 femte ledd. Paragraf 4-2 tredje ledd lyder slik: "Mot et særlig tvangsgrunnlag eller et krav som er fastsatt i et særlig tvangsgrunnlag, kan det fremsettes enhver innvending som kunne ha vært satt fram under et søksmål."
(16)Lagmannsretten har begrunnet sitt standpunkt slik: "Etter lagmannsrettens syn må regelen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd annet punktum anses å utgjøre en spesialbestemmelse, som begrenser debitors alminnelige innsigelsesrett etter tvangsloven § 4-2 tredje ledd i tid. Men den rett A etter tvangsloven § 4- 2 tredje ledd har til å gjøre gjeldende innsigelser knyttet til selve utleggsforretningen, som ikke har noe med gyldigheten av ligningsvedtaket å gjøre, består, jf. kommentarutgaven til tvangsfullbyrdelsesloven side 189 nederst."
(17)Ankeutvalget er enig i lagmannsrettens lovforståelse. En annen tolkning ville bety at fristregelen i § 17-1 femte ledd ville miste mye av sin betydning. Dersom skattyter ønsker prøving av realiteten i en ligningsavgjørelse, må han derfor reise sak innen seks måneder etter at ligningsvedtaket eller endringsvedtaket er sendt ham, eller reise innsigelsene i klage over utleggsforretningen innen tre måneder etter at denne er avholdt.
(18)Anken over lagmannsrettens rettsanvendelse kan ikke føre fram.
(19)A har videre anført at det er en saksbehandlingsfeil at det ikke ble avholdt muntlige forhandlinger i lagmannsretten. Lagmannsretten fant det ikke nødvendig med muntlig behandling for å sikre en forsvarlig og rettferdig behandling av saken, jf. tvisteloven § 29-15 annet ledd. Ankeutvalget kan ikke se at avgjørelsen er feil. Vurderingen av rene rettslige spørsmål vil normalt ikke kreve muntlig behandling, jf. Rt 2012 side 1 avsnitt 16.
(20)Anken må etter dette forkastes. X kommune har krevd dekket omkostninger med 6 000 kroner. Kravet tas til følge.
(21)Kjennelsen er enstemmig.