(1)Saken gjelder straffutmåling for trygdebedrageri.
(2)A ble ved Oslo statsadvokatembeters tiltalebeslutning 26. april 2012 satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1, jf. andre ledd. Grunnlaget var angitt slik etter retting av møtende aktor under tingrettens hovedforhandling: "I perioden 15.06.09 til 10.09.09 i X forledet han NAV til å utbetale tilsammen kroner 65336 i dagpenger ved at han unnlot å innrapportere arbeidstimer og/eller innrapportere færre timer enn han faktisk arbeidet på meldekortene som dannet grunnlag for utbetaling av ytelsen slik at NAV ble påført et tilsvarende tap."
(3)A ble frifunnet ved Øvre Romerike tingretts dom 25. januar 2013. Påtalemyndigheten anket tingrettens frifinnende dom til Eidsivating lagmannsrett. A møtte ikke til ankeforhandlingen 25. juni 2013, og det ble besluttet å fremme saken uten hans tilstedeværelse, jf. straffeprosessloven § 336 andre ledd, jf. § 281 første ledd nr. 2. Samme dag avsa lagmannsretten dom med slik domsslutning: "1. A, født 00.00.1953, dømmes for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1jf. annet ledd, og sammenholdt med straffeloven § 64 første ledd, til en straff av fengsel i 15 – femten – dager. 2. Saksomkostninger idømmes ikke."
(4)A har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen. Det anføres at lagmannsretten skulle ha idømt samfunnsstraff. Saken er i kjerneområdet for bruk av samfunnsstraff, og A har samtykket til slik straff.
(5)Det er ikke nedlagt noen påstand.
(6)Påtalemyndigheten har inngitt bemerkninger, og påstått at anken forkastes.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at lagmannsretten i sin dom la til grunn at A ikke kunne få dom på samfunnsstraff fordi han ikke hadde samtykket til dette, jf. straffeloven § 28 a første ledd bokstav c. Slik saken er opplyst for Høyesteretts ankeutvalg må det imidlertid legges til grunn at slikt samtykke var gitt allerede ved tingrettens behandling, og er opprettholdt siden – senest i domfeltes anke til Høyesterett. Utvalget finner det klart at lagmannsrettens dom da må oppheves for så vidt gjelder straffutmålingen. Utvalget viser til straffeprosessloven § 323 tredje ledd bokstav a og Rt. 2013 side 446.
(8)Dommen er enstemmig.