(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens kjennelse om utsatt iverksettelse etter tvisteloven § 36-10 andre ledd jf. § 36-2 tredje ledd.
(2)X kommune fremmet 16. mai 2012 forslag om regulering av samvær mellom A og hennes sønn B, født 11. februar 2000, som siden 2003 med mors samtykke har bodd i beredskapshjem, senere fosterhjem.
(3)Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Y traff deretter 7. november 2012 vedtak med slik slutning: "B, født 11.02.2000, og mor har rett til samvær med hverandre en gang i måneden à fire timer, jf. barnevernloven § 4-19. Barneverntjenesten gis anledning til å føre tilsyn."
(4)A reiste søksmål med krav om utvidelse av samværets omfang.
(5)Z tingrett avsa 21. februar 2013 dom med slik slutning: "A skal ha samvær med B, født 11.02.00, hver fjerde uke over en helg fra fredag til søndag og feriesamvær i én uke, etter barneverntjenestens nærmere bestemmelse."
(6)X kommune påanket dommen til Borgarting lagmannsrett, som 11. juni 2013 ga samtykke til at anken ble fremmet.
(7)X kommune hadde videre begjært utsatt iverksettelse av tingrettens dom. Samtidig med at lagmannsretten samtykket i ankebehandling, avsa den kjennelse med slik slutning: "Iverksettelse av tingrettens dom utsettes til det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken."
(8)A har anket lagmannsrettens kjennelse og anfører at det foreligger saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har ikke begrunnet kjennelsen. Etter tvisteloven § 19-6 skal kjennelser begrunnes.
(9)Lagmannsretten har dessuten ikke hørt B før den traff avgjørelsen. Dette er i strid med barnevernloven § 6-3. B er 13 år gammel, og det har betydning for utfallet av saken å høre hans syn.
A har lagt ned slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse av 11.06.2013 oppheves."