HR-2013-01872-U

Overtredelse av forurensningsloven

Norges Høyesterett
2013-09-05
beslutning,

Offisiell avgjørelse2013/1244

(1)A og B har erklært anke over Gulating lagmannsretts dom 8. mars 2013 i sak nr. 11- 060302AST-GULA/AVD1 og 12-023847AST-GULA/AVD1 mot Den offentlige påtalemyndighet. Begge har anket over lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen.

(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:

(3)A ble frifunnet i tingretten for tiltalens post III, IV b, V c og VII c, men dømt i lagmannsretten. Hans anke over lovanvendelsen og saksbehandlingen for disse postene og straffutmålingen kan bare nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum. For øvrig kan de domfeltes anker bare tillates fremmet dersom de gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre særlige grunner er viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd første punktum.

(4)Utvalget behandler først anken fra A.

(5)Tiltalens post III gjelder overtredelse av forurensningsloven § 79 andre ledd, jf. avfallsforskriften 1. juni 2004 nr. 930 § 17-7 første punktum, jf. § 11-6. Grunnlaget er at A som styreleder i C AS 16. oktober 2006 tok del i beslutningen om å motta til tank T 1 ca. 310 kubikkmeter sluttbehandlingsavfall fra skipet M/T D til tross for at selskapet ikke hadde tillatelse til å motta dette. A har anført at lagmannsretten har strukket styreleders ansvar for langt, og at han ikke har handlet uaktsomt.

(6)Ankeutvalget finner det klart at anken ikke kan føre frem. Det er ikke tvilsomt at A som styreleder omfattes av de bestemmelser som er angitt i tiltalen, og etter den faktumbeskrivelse lagmannsretten har gitt, har han klart handlet uaktsomt. Lagmannsrettens domsgrunner er også tilstrekkelige.

(7)Tiltalens post IV b gjelder overtredelse av forurensningsloven § 78 første ledd bokstav a og e, jf. andre ledd andre straffalternativ. Grunnlaget er at A som styreleder 23.–24. mai 2007 tok del i beslutning og gjennomføring av at C AS uten tillatelse fra Statens forurensningstilsyn som ledd i en renseprosess tilsatte til tank T 3, som ikke var godkjent for slik væske, ca. 205 kubikkmeter olje- og kjemikalieforurenset vann fra tank T 61 og deretter 14–15 kubikkmeter saltsyreløsning med den konsekvens at det oppstod en eksplosjon som voldte både personskader og materielle skader og utsatte andre enn de som ble rammet, for fare for liv eller helbred. A har anført at han som styreleder ikke kan holdes ansvarlig for denne handlingen, og at han ikke har handlet uaktsomt ved unnlatelse.

Henter Lovsamling …

Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.

HR-2013-01872-U

Overtredelse av forurensningsloven

Norges Høyesterett
2013-09-05
beslutning,

Offisiell avgjørelse2013/1244

Åpne hos Domstol.no ↗

(2)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:

(4)Utvalget behandler først anken fra A.

(8)Lagmannsretten har gitt denne begrunnelse for domfellelsen: "På bakgrunn av bevisførselen legges det til grunn at A var kjent med at det hadde oppstått problemer med opphoping av restavfall etter bensinvaskingen. Restavfallet medførte at bensinvaskingen fungerte dårligere etter hvert som avfallsmengden tiltok. Det vises til forklaring fra administrerende direktør i E, F. Han forklarte i lagmannsretten at bensinvaskingen og avfallsproblemet ble diskutert. Det var G som i hovedsak førte ordet, og G hadde redegjort for at C hadde funnet en løsning på problemet. Gs redegjørelse ble gitt med A tilstede. Som styreleder for en virksomhet som omfattet den type farlig avfall som nå ble behandlet hadde A en klar plikt til å sette seg inn i og holde seg orientert om hva som foregikk. Han var innforstått med at det var nødvendig å stanse skipsanløpene og mottaket av coker gasoline inntil avfallsproblemet var løst. Stans i skipsanløp medførte reduserte inntekter for C. I lagmannsretten har A forklart at han ikke hadde kunnskap om saltsyreprosessen før denne ble igangsatt. I politiavhør har han imidlertid forklart at han fikk en redegjørelse om dette av G i forkant, men at det ikke var noe som tilsa at dette skulle gå galt. Han var også kjent med at det foregikk forsøk med saltsyre. Det finnes åpenbart at det er As politiforklaring som er korrekt. Som lagmannsretten kommer nærmere tilbake til nedenfor i forbindelse med vurderingen av Bs straffansvar, ble det etablert en ad-hoc prosjektgruppe for å vurdere hvordan problemet med avfallet skulle løses. Flere forslag var fremme, men saltsyreløsningen ble valgt på grunn av tidspress og fordi den beste alternative løsning ville koste over 20 000 000 NOK. Dette var en form for strategivalg som det var naturlig at styreleder var med å avgjøre. Det finnes imidlertid ikke bevist at det var A som besluttet dette, men han visste at dette ble besluttet av G. Med de kunnskaper A hadde har han åpenbart utvist uaktsomhet når han ikke foretok seg noe nærmere."