(1)A, født 00.00.1980, ble ved Nordre Vestfold tingretts dom 7. mars 2013 dømt for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, straffeloven § 390a og legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd. Straffen ble satt til fengsel i ett år, hvorav 90 dager av straffen ble utsatt i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på tre år.
(2)Domfelte erklærte anke over dommen. Ved Agder lagmannsretts beslutning 19. april 2013 ble anken nektet fremmet under henvisning til at den klart ikke ville føre frem, jf. straffe- prosessloven § 321 annet ledd første punktum. Lagmannsretten bemerket at anken ikke var nærmere begrunnet og at opplysning om at støtteskriv ville bli innsendt ikke var fulgt opp til tross for forlenget frist gitt av retten til 15. april 2013.
(3)Domfelte anket 6. mai 2013 over lagmannsrettens beslutning. Omstendighetene rundt inngivelse av støtteskriv ble anført som saksbehandlingsfeil. Advokat Myhre innga 7. mai 2013 støtteskriv til Høyesterett. I støtteskrivet ble det anmodet om at lagmannsretten vurderer omgjøring, før oversendelse for ankebehandling i Høyesterett. Den 28. mai 2013 innga advokat Myhre deretter støtteskriv til lagmannsretten i forbindelse med omgjørings- begjæringen.
(4)Agder lagmannsrett traff 24. juni 2013 beslutning om at beslutningen 19. april 2013 ikke omgjøres.
(5)A anket 2. juli 2013 over lagmannsrettens beslutning om å nekte å omgjøre beslutningen om ankenektelse. Han har videre samme dag tilbakekalt anken over lagmannsrettens beslutning 19. april 2013, idet lagmannsretten reparerte saksbehandlings-innsigelsen ved behandlingen av omgjøringsbegjæringen. Advokat Hansen har på vegne av advokat Myhre inngitt støtteskriv til anken 4. juli 2013. Det er anført at lagmannsrettens begrunnelse for ikke å omgjøre nektelsesbeslutningen er så kortfattet og generelt utformet at det er vanskelig å vurdere om det er foretatt en reell vurdering av forsvarers anførsler.
(6)Påtalemyndigheten har ikke inngitt merknader til anken.
(7)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at en beslutning om å nekte anke etter straffeprosessloven § 321 annet ledd skal være begrunnet, jf. § 321 femte ledd tredje punktum. Kjennelsen kan påankes på grunn av feil i saksbehandlingen, herunder at kravet til begrunnelse ikke er oppfylt, jf. § 321 siste ledd.
(8)Etter rettspraksis kreves det at lagmannsrettens premisser viser at retten har foretatt en reell prøving av det som anføres i anken, se Rt. 2009 side 1407 avsnitt 14 med henvisninger til tidligere avgjørelser.
(9)I den første avgjørelsen fra lagmannsretten, som ble avsagt uten at retten hadde mottatt støtteskriv til anken, foretar retten en vurdering ut fra tingrettens dom og saksdokumentene som synes å tilfredsstille kravet til begrunnelse. Ved de støtteskriv som så ble inngitt, og som forelå for lagmannsretten da den tok stilling til omgjøringsbegjæringen, var imidlertid anken begrunnet. Blant annet var det bebudet ytterligere vitneførsel, herunder av tiltaltes foreldre, og det var begrunnet hvorfor denne vitneførselen var av betydning for vurderingen av skyldspørsmålet under hovedtiltalens post I. Blant annet til dette bemerket lagmannsretten: "Det er ikke anført noen momenter av betydning for spørsmålene om straff og skyld som ikke allerede har vært vurdert av tingretten eller som på annen måte skaper tvil om tingretten hadde tilstrekkelig grunnlag til å domfelle i henhold til tiltalen." Noen ytterligere begrunnelse vedrørende anken over skyldspørsmålet ble ikke gitt.
(10)Lagmannsrettens begrunnelse er standardpreget og generell og forklarer ikke hvorfor lagmannsretten fant at den bebudete nye bevisførsel var uten betydning. Dette tilsier at lagmannsrettens avgjørelse om å nekte omgjøring må oppheves.
(11)Kjennelsen er enstemmig.