(1)Saken gjelder anke i straffesak om grove sedelighetsforbrytelser, vold og tvang mm.
(2)X statsadvokatembeter satte den 23. august 2012 A, født 20. juni 1974, under tiltale for overtredelse av en rekke forbrytelser.
(3)Y tingrett avsa 19. november 2012 dom med slik slutning: "1. A, f. 20. juni 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav b, jf. § 206, straffeloven § 192 første ledd, bokstav b, jf. annet ledd bokstav a, jf. § 206, straffeloven § 219 første ledd, straffeloven § 229 første straffalternativ, jf. § 232, straffeloven § 227 første straffalternativ, straffeloven § 204a første ledd bokstav a og straffeloven § 162 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 61, straffeloven § 62 første ledd, straffeloven § 63 annet ledd og straffeloven § 64 første ledd, til en straff av forvaring i 15– femten – år med en minstetid på 10 – ti – år. Til fradrag i tidsramme og minstetid går 254 – tohundreogfemtifire – dager som anses utholdt i varetekt. 2. A frifinnes for tiltalen post II c og post VI. 3. A dømmes til å tåle inndragning av gjenstander beslaglagt av politiet og angitt ovenfor, jf. straffeloven § 35 og § 37 b. 4. A dømmes videre til, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale erstatning til: a. B med 225 000 – tohundreogtjuefemtusen – kroner. b. C med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner. c. D med 120 000 – ethundreogtjuetusen – kroner i tapserstatning, og i tillegg oppreisningserstatning med 175 000 - etthundreogsyttifemtusen – kroner. 5. A frifinnes for erstatningskravene fra E og F."
(4)Både tiltalte og påtalemyndigheten anket tingrettens dom. Påtalemyndigheten anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for den voldtekten som A ble frifunnet for. Tiltalte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for en rekke av tiltalepunktene. Både anken fra påtalemyndigheten og tiltalte ble i sin helhet henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 4. januar 2013. Eidsivating lagmannsrett avsa 3. april 2013 dom med slik slutning: "1. A, f. 20. juni 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. tredje ledd bokstav b jf. § 206, straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. § 206, straffeloven § 219 første ledd, straffeloven § 229 første straffalternativ jf. § 232 og § 204 a første ledd bokstav a, samt for de forhold som er endelig avgjort ved Y tingretts dom av 19. november 2012, alt sammenholdt med straffeloven § 61, straffeloven § 62 første ledd, straffeloven § 63 annet ledd og straffeloven § 64 første ledd, til en straff av forvaring med en tidsramme på 17 – sytten – år og med en minstetid på 10 – ti – år. I tidsrammen og minstetiden gjøres fradrag med 389 – trehundreogåttini – dager for utholdt varetekt. 2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til F med 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 3. Saksomkostninger ilegges ikke."
(5)A har anket dommen i sin helhet til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen, herunder bruken av forvaring. Det er også krevd ny behandling av oppreisningserstatningen som ble tilkjent F. Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at anken ikke bør fremmes.
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at A ble frifunnet for tiltalens post II c (voldtekt av F) i tingretten, men domfelt i lagmannsretten. Hans anke til Høyesterett for denne tiltaleposten kan bare nektes fremmet dersom utvalget finner det klart at anken ikke kan føre frem, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd tredje punktum.
(7)A har gjort gjeldende at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle – at grunnlaget for domfellelsen etter post II c står uforklart.
(8)For så vidt gjelder de krav som stilles til domsgrunnene i saker der skyldspørsmålet avgjøres med lagrette, viser utvalget til redegjørelsen i Rt. 2011 side 172 avsnitt 28-30.
(9)Det fremgår av lagmannsrettens dom at forholdet beskrevet i post II c føyer seg inn i et mer gjennomgående handlingsmønster hos domfelte, og at lagmannsretten har funnet de fornærmedes forklaringer "sterke og troverdige" og underbygget av det øvrige bevismaterialet. A har erkjent å ha hatt seksuell omgang med F, noe som også bekreftes av biologiske spor. Det fremgår også av dommen at lagmannsretten har bygget på fornærmedes forklaring om at hun var så ruspåvirket at hun ikke var i stand til å gjøre motstand. I dommen redegjøres det videre for en film tatt opp ikke så lenge før den seksuelle omgangen, som viser hvordan man forsøkte å vekke fornærmede ut av rusen ved å spyle henne med kaldt vann. Ankeutvalget oppfatter det lagmannsretten skriver om dette slik at Fs tilstand innebar at det helt kunne utelukkes at A trodde hun ønsket å ha seksuell omgang med ham. Lagmannsrettens bevisbedømmelse er her en annen enn tingrettens. Men de sentrale punkter i det bevismessige grunnlaget for domfellelsen er tilstrekkelig forklart, også når lagmannsrettens begrunnelse sammenholdes med grunnlaget for tingrettens frifinnende dom. Utvalget finner det klart at domsgrunnene ikke er mangelfulle, og at anken på dette punktet ikke har noen utsikter til å føre frem.
(10)De øvrige forhold som tas opp i anken gjelder ikke spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, eller som medfører at det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323 første ledd andre punktum.
(11)Anken over straffekravet tillates ikke fremmet.
(12)Beslutningen er enstemmig.