(1)Saken gjelder anke over lagmannsrettens beslutning om å nekte anke fremmet, jf. tvisteloven § 29-13 andre ledd.
(2)X tingrett avsa 22. november 2012 dom i sak mellom B og A om fastsettelse av omfanget av fars samvær med barn.
(3)A anket tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning 5. april 2013 ble anken nektet fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd.
(4)A anket lagmannsrettens beslutning til Høyesterett. Anken er oppgitt å gjelde bevisbedømmelsen, lovanvendelsen og saksbehandlingen. Det er i korte trekk anført at saken ikke var godt nok opplyst for tingretten, at tingrettens dom er feil og at lagmannsretten dermed skulle overprøvd denne. A har nedlagt slik påstand: "1. Rettsforlik inngått i sak 09-183873TVI-X i X tingrett 12.01.2010 skal ikke endres. 2. A og det offentlige tilkjennes saksomkostninger for begge retter, samt midlertidig begjæring."
(5)B har gitt tilsvar og har i korte trekk anført at lagmannsrettens lovtolking er riktig. Hun har nedlagt slik påstand: "Pkt. 1: Anken forkastes Pkt. 2: A tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 5 000,-"
(6)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at det følger av tvisteloven § 29-13 femte ledd at lagmannsrettens beslutning om ankenektelse bare kan ankes på grunn av feil i saksbehandlingen. Dette omfatter også om det ut fra retts- og bevisspørsmålene i saken var forsvarlig å nekte anken fremmet på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling, jf. Rt. 2009 side 1118 avsnitt 61.
(7)Lagmannsretten har ikke begrunnet sin avgjørelse ut over å vise til at anken klart ikke kan føre frem. Ankende part er selvprosederende for Høyesterett, og det er naturlig å forstå saksbehandlingsanken hans som et angrep på den manglende begrunnelsen.
(8)Manglende begrunnelse er en saksbehandlingsfeil, jf. tvisteloven § 29-13 femte ledd. Det følger blant annet av Rt. 2009 side 1233 avsnitt 21 og Rt. 2009 side 1350 avsnitt 19 at formålet med begrunnelsen er å sikre en reell og samvittighetsfull vurdering, en effektiv overprøving av nektelsen i overordnet instans og å gi partene og allmennheten mulighet til å etterprøve rettens vurdering. Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
(9)Den ankende part har påstått seg tilkjent sakskostnader. Utvalget finner at godtgjøring for eget arbeid med saken ikke bør tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum.
(10)Kjennelsen er enstemmig.