(1)Saken gjelder særskilt anke over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.
(2)B tok 17. januar 2012 ut stevning ved Kristiansand tingrett mot A AS med krav om erstatning som følge av mangelfullt utførte reparasjonsarbeider på saksøkers båt.
(3)Kristiansand tingrett avsa 6. juni 2012 dom med slik domsslutning: "1. A AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning med kr. 420.000 - firehundreogtjuetusen - til B, med tillegg av renter fra dommens forkynnelse til betaling skjer. 2. A AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostningene til B med kr. 116.492,- - etthundreogsekstentusenfirehundreognittito -."
(4)A AS anket til Agder lagmannsrett, som 4. februar 2013 avsa dom med slik domsslutning: "1. A AS frifinnes. 2. Partene bærer egne omkostninger for tingretten og lagmannsretten."
(5)A AS har anket lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse til Høyesterett, og har i korte trekk anført: Lagmannsretten har ikke vurdert om det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita motparten for sakskostnader eller om det forelå god grunn til å få saken prøvd, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er ikke tilstrekkelig for å frita for sakskostnadsansvaret at lagmannsretten har funnet saken tvilsom.
(6)Det er nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: A AS tilkjennes sakskostnader for tingrett med kr. 195.782 og for lagmannsretten med kr. 276.869, med tillegg av utgifter til tolk, jf dok 50, og fagkyndige meddommere. Subsidiært: Lagmannsrettens domsslutning, punkt 2, oppheves og hjemvises til ny behandling. 2. I begge tilfeller: A AS tilkjennes sakskostnader for Høyesterett, p.t. kr. 14 000, med tillegg av rettens gebyr."
(7)B har inngitt tilsvar, og har i korthet anført: Anken bør nektes fremmet med hjemmel i tvisteloven § 30-5. Det foreligger uansett ingen feil ved lagmannsrettens lovanvendelse, saksbehandling eller bevisvurdering.
(8)Det er nedlagt slik påstand: " 1. Prinsipalt: Anken nektes fremmet. Subsidiært: Anken forkastes. Atter subsidiært: Lagmannsrettens domsslutning punkt 2 oppheves og hjemvises til ny behandling. 2. I alle tilfeller; B tilkjennes sakskostnader for Høyesterett p.t. kr. 12 000,-."
(9)Høyesteretts ankeutvalg bemerker:
(10)Da det bare er lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse som er angrepet, er ankeutvalgets kompetanse begrenset til å prøve lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(11)Ankeutvalget har kommet til at anken må tas til følge.
(12)Saken har sin bakgrunn i at A AS høsten 2009 reparerte Bs seilbåt etter en grunnstøting utenfor Danmark. Sommeren 2011 fikk B på ny problemer med båten under seiling i Den engelske kanal. Båten ble deretter reparert på Guernsey – en reparasjon som kostet 480 050 kroner. B krevde dette beløpet erstattet av A AS, idet han anførte at de nye problemene skyldtes mangelfullt utført reparasjon i 2009. Tingretten tok langt på vei kravet til følge, mens lagmannsretten kom til at det ikke kunne legges til grunn at reparasjonsarbeidet var mangelfullt. Lagmannsretten tilføyde at kravet uansett ikke ville ha ført fram som følge av manglende årsakssammenheng. Dette begrunnes med at lagmannsretten fant det sannsynlig at skadene skyldtes etterfølgende forhold.
(13)Lagmannsretten har gitt følgende begrunnelse for å frita B for sakskostnadsansvar: "Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd har A krav på full erstatning fra B for sine omkostninger for både tingrett og lagmannsrett. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å anvende unntaksregelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saken har fremstått som tvilsom når det gjelder mulig ansvarsgrunnlag, særlig fordi A har forsømt loggføring som kunne ha fjernet usikkerhet om de klimatiske forholdene under støpearbeidet. Det har også en viss betydning at den største sprekken i en tverrgående bjelke var i det området A utførte arbeid i 2009. Også vurderingen av relevant årsakssammenheng under forutsetning av mangelfullt arbeid fra A, fremstår som noe tvilsom."
(14)Etter tvisteloven § 20-2 første ledd har den vinnende part som hovedregel krav på full erstatning for sine sakskostnader. Tredje ledd åpner imidlertid for unntak "hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig". For den konkrete vurderingen av om retten bør bruke denne kompetansen fremhever bokstav a til c ulike situasjoner som det "særlig" skal legges vekt på. En av dem er at det var "god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom". Oppbygningen av tredje ledd viser at det avgjørende vilkåret for å frita for omkostningsansvar er om "tungtveiende grunner gjør det rimelig". Når lagmannsretten da viser til at saken har "fremstått som tvilsom", har den altså nøyd seg med å vise til et moment som inngår i vurderingen, men som ikke i seg selv er tilstrekkelig til å anvende unntaksbestemmelsen i tredje ledd – en bestemmelse som det i følge Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 444 kreves en "tungtveiende begrunnelse" for å anvende.
(15)Ankeutvalget understreker videre at lagmannsretten heller ikke har holdt seg til ordlyden i tredje ledd bokstav a, idet det kreves at det var "god grunn til å få saken prøvd" fordi den var tvilsom. Dette kriteriet er ikke gjengitt i lagmannsrettens dom.
(16)Samlet sett etterlater lagmannsrettens begrunnelse tvil om loven er riktig anvendt. Lagmannsrettens domsslutning punkt 2 må dermed oppheves, idet saken ikke finnes tilstrekkelig opplyst til at utvalget selv kan treffe ny avgjørelse, jf. tvisteloven § 20-9 tredje ledd.
(17)Den ankende part tilkjennes i samsvar med hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd sakskostnader for ankeutvalget. I samsvar med påstanden settes kostnadene til 14 400 kroner med tillegg av rettsgebyr på 5 160 kroner. Samlete sakskostnader utgjør etter dette 19 560 kroner.
(18)Kjennelsen er enstemmig.