(1)Saken gjelder videre anke i sak om fravikelse av fast eiendom.
(2)C og D fremsatte 11. mai 2012 begjæring til Namsfogden i X om at A og B skulle fravike eiendommen gnr. --- bnr. ---- i X. Rettsforlik inngått for Bergen tingrett 15. februar 2012 ble påberopt som tvangsgrunnlag.
(3)Namsfogden i X tok begjæringen til følge og berammet fravikelsesforretning. A og B klaget over beslutningen. Namsfogden fant ikke grunnlag for omgjøring.
(4)Bergen tingrett avsa 13. juli 2012 kjennelse med slik slutning: "1. Klagen tas ikke til følge. 2. Fullbyrdelse av tvangsfravikelse utstår til avgjørelsen er rettskraftig, eller overordnet domstol bestemmer noe annet. 3. A og B tilpliktes in solidum å betale 37 125 – trettisyvtusenetthundreogtjuefem – kroner i sakskostnader til C og D innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
(5)A og B anket til Gulating lagmannsrett, som 28. september 2012 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler B og A in solidum samlet kroner 8100 – kroneråttetusenetthundre – til C og D innen 2 – to – uker fra denne kjennelses forkynnelse."
(6)A og B har anket lagmannsrettens kjennelse. De har gjort gjeldende at anketilsvaret til lagmannsretten først ble mottatt etter at lagmannsretten hadde avgjort anken, og da på grunnlag av deres henvendelse til lagmannsretten. Det ble aldri mottatt fra tingretten eller fra ankemotpartenes prosessfullmektig direkte. Tilsvaret til lagmannsretten ga grunnlag for ytterligere merknader.
(7)Videre har de gjort rede for deres syn på realiteten i saken.
(8)A og B har lagt ned slik påstand: "1. Begjæring om fravikelse tas ikke til følge. 2. C og D dømmes til å betale våre omkostninger."
(9)C og D har inngitt tilsvar og har prinsipalt gjort gjeldende at anken bør nektes fremmet, subsidiært at anken må forkastes. Det er i korte trekk anført at anken kun retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse, som ankeutvalget ikke kan prøve. De ankende parter påberoper ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling. Selv om de ankende parters uriktige saksfremstilling legges til grunn, foreligger det åpenbart ingen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for avgjørelsens innhold, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd.
(10)C og D har lagt ned slik påstand: "1) Prinsipalt: Anken nektes fremmet. 2) Subsidiært: Anken forkastes. 3) I begge tilfeller: B og A tilpliktes in solidum innen 2 – to – uker etter at lagmannsrettens avgjørelse er forkynt å erstatte C og Ds sakskostnader."
(11)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvisteloven § 30-6.
(12)De ankende parter har blant annet anført at de først mottok kopi av anketilsvaret til lagmannsretten etter at lagmannsretten hadde avgjort anken, og da på grunnlag av deres henvendelse til lagmannsretten. Denne anførselen retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve.
(13)Anketilsvaret til lagmannsretten er datert 14. september 2012 og er stemplet innkommet Bergen tingrett 17. september 2012. Det fremgår av tilsvaret at det var utarbeidet i fire eksemplarer, hvorav tre var sendt til tingretten og ett beholdt av prosessfullmektigen. Tilsvaret ble altså ikke sendt direkte fra ankemotpartenes prosessfullmektig til de ankende parter. Siden de ankende parter ikke var representert ved prosessfullmektig var dette heller ingen forutsetning, jf. tvisteloven § 12-3 annet ledd.
(14)Etter at anketilsvar er inngitt til tingretten, skal det meddeles den ankende part og deretter omgående sendes til lagmannsretten, jf. tvisteloven. § 29-10 tredje ledd. Anken ble oversendt Gulating lagmannsrett 19. september 2012. Det fremgår ikke av oversendelsesbrevet at anketilsvaret ble meddelt de ankende parter i denne forbindelse. Det fremgår heller ikke av saksdokumentene at de ankende parter ble meddelt anketilsvaret på noe annet tidspunkt forut for lagmannsrettens kjennelse, verken av tingretten eller av lagmannsretten. Således inneholdt tingrettens oversendelsesbrev til lagmannsretten, som ble sendt i kopi til de ankende partene, kun en henvisning til anken, uten at det nevnes noe tilsvar.
(15)Utvalget må da legge til grunn at anketilsvaret ikke ble oversendt før etter at lagmannsretten hadde truffet sin avgjørelse.
(16)Den manglende meddelelsen innebærer at hensynet til kontradiksjon ikke var ivaretatt ved lagmannsrettens behandling av anken. Brudd på kontradiksjonsprinsippet regnes som en alvorlig saksbehandlingsfeil, og etter praksis skal det ikke mye til før en slik feil vil bli ansett å kunne ha hatt virkning på resultatet, se blant annet Rt. 2010 side 1025 avsnitt 56 med videre henvisninger. Se også Rt. 2010 side 246, som gjaldt manglende meddelelse av anketilsvar. Etter utvalgets syn må derfor lagmannsrettens kjennelse av denne grunn oppheves.
(17)De ankende parter har påstått seg tilkjent sakskostnader. De har ikke vært bistått av prosessfullmektig, og etter utvalgets syn er det ikke grunnlag for å tilkjenne godtgjørelse for eget arbeid i medhold av tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum. Sakskostnadene som kan kreves erstattet er derfor begrenset til rettsgebyret, som utgjør 5 160 kroner. Dette beløpet tilkjennes.
(18)Kjennelsen er enstemmig.