(1)Saken gjelder videre anke i sak om fravikelse av fast eiendom.
(2)C og D fremsatte 11. mai 2012 begjæring til Namsfogden i X om at A og B skulle fravike eiendommen gnr. --- bnr. ---- i X. Rettsforlik inngått for Bergen tingrett 15. februar 2012 ble påberopt som tvangsgrunnlag.
(3)Namsfogden i X tok begjæringen til følge og berammet fravikelsesforretning. A og B klaget over beslutningen. Namsfogden fant ikke grunnlag for omgjøring.
(4)Bergen tingrett avsa 13. juli 2012 kjennelse med slik slutning: "1. Klagen tas ikke til følge. 2. Fullbyrdelse av tvangsfravikelse utstår til avgjørelsen er rettskraftig, eller overordnet domstol bestemmer noe annet. 3. A og B tilpliktes in solidum å betale 37 125 – trettisyvtusenetthundreogtjuefem – kroner i sakskostnader til C og D innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
(5)A og B anket til Gulating lagmannsrett, som 28. september 2012 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler B og A in solidum samlet kroner 8100 – kroneråttetusenetthundre – til C og D innen 2 – to – uker fra denne kjennelses forkynnelse."
(6)A og B har anket lagmannsrettens kjennelse. De har gjort gjeldende at anketilsvaret til lagmannsretten først ble mottatt etter at lagmannsretten hadde avgjort anken, og da på grunnlag av deres henvendelse til lagmannsretten. Det ble aldri mottatt fra tingretten eller fra ankemotpartenes prosessfullmektig direkte. Tilsvaret til lagmannsretten ga grunnlag for ytterligere merknader.
(7)Videre har de gjort rede for deres syn på realiteten i saken.
(8)A og B har lagt ned slik påstand: "1. Begjæring om fravikelse tas ikke til følge. 2. C og D dømmes til å betale våre omkostninger."
(9)C og D har inngitt tilsvar og har prinsipalt gjort gjeldende at anken bør nektes fremmet, subsidiært at anken må forkastes. Det er i korte trekk anført at anken kun retter seg mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse, som ankeutvalget ikke kan prøve. De ankende parter påberoper ikke feil ved lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling. Selv om de ankende parters uriktige saksfremstilling legges til grunn, foreligger det åpenbart ingen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for avgjørelsens innhold, jf. tvisteloven § 29-21 første ledd.