(1)Anken gjelder tvist om bevisføring, jf. tvisteloven §§ 22-3 og 22-5, i sak for lagmannsretten om utskriving fra tvungent psykisk helsevern.
(2)X tingrett avsa 20. august 2012 dom med slik domsslutning: "Begjæringen om opphør av tvungent psykisk helsevern tas ikke til følge."
(3)Den private part anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Under ankeforhandlingen 7. desember 2012 fremmet han begjæring om at ankemotpartens vitne, psykologspesialist B, ikke fritas fra taushetsplikten.
(4)Lagmannsretten besluttet under henvisning til tvisteloven § 22-5 at psykologspesialist B skulle tillates ført som vitne av hensyn til sakens opplysning.
(5)A fremsatte en muntlig anke over lagmannsrettens beslutning som ble protokollert i rettsboken. Lagmannsretten besluttet deretter å utsette saken i påvente av at Høyesterett behandler anken.
(6)Partene er ved Høyesteretts brev 12. desember 2012 gitt anledning til å uttale seg til spørsmål om avvisning av anken, og den ankende part er gitt anledning til å inngi en formriktig anke.
(7)Den ankende part anfører i korte trekk:
(8)Lagmannsrettens avgjørelse om å tillate vitnet ført for lagmannsretten er uriktig fordi den ankende part ikke ved samtykke har fritatt vitnet fra taushetsplikten, jf. tvisteloven § 22-5.
(9)Lagmannsrettens avgjørelse om saksbehandlingen truffet under ankeforhandlingen kan som utgangspunkt ikke ankes, jf. tvisteloven § 29-2 tredje ledd. Anken bør likevel realitetsbehandles ut fra særegne omstendigheter i saken sammenholdt med at ankeforhandlingen faktisk er utsatt slik at hensynene bak bestemmelsen ikke lengre er til stede.
(10)Den ankende part har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens beslutning om å tillate forklaring fra psykologspesialist B oppheves."
(11)Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet har inngitt tilsvar, og anfører i korte trekk:
(12)Det er i utgangspunktet ikke anledning til å anke særskilt over lagmannsrettens beslutning om bevisføring, jf. tvisteloven § 29-2 tredje ledd. Formålet med bestemmelsen tilsier at bestemmelsens andre punktum bare kommer til anvendelse dersom saken utsettes av andre grunner enn partens ønske om å anke over saksbehandlingen. Det er likevel gode grunner for at anken i dette tilfellet tas under realitetsbehandling.
(13)Til realiteten i anken anføres det at tvisteloven §§ 22-3 og 22-5 ikke er til hinder for at retten mottar forklaring fra psykologspesialist B. Unntaket fra forvaltningsmessig taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2, og fra profesjonsbestemt taushetsplikt i helsepersonelloven § 23 nr. 4 kommer til anvendelse. Under enhver omstendighet tilsier de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende i saker etter tvisteloven kapittel 36 at saksanlegget i seg selv må anses som et samtykke til at beviset føres.
(14)Ankemotparten har nedlagt slik påstand: "Anken forkastes."
(15)Høyesteretts ankeutvalg bemerker at anken gjelder lagmannsrettens avgjørelse om bevisføring avsagt under ankeforhandlingen.
(16)Tvisteloven § 29-2 tredje ledd første punktum, jf. andre ledd, innebærer at det ikke kan ankes særskilt over avgjørelser om saksbehandlingen etter at ankeforhandlingen har startet. Unntaket i tredje ledd andre punktum gjelder kun dersom ankeforhandlingen må utsettes av andre grunner enn at det fremsettes slik anke, jf. også Schei mfl., Tvisteloven side 1275.
(17)Anken blir etter dette å avvise.
(18)Kjennelsen er enstemmig.